Når man har komme til punktet at man finner ut at man skal spare til noe, har man ofte allerede en tanke rundt hva man ønsker å oppnå. For å finne veien dit, kan det være lurt å starte med hvor man er. Det er vanskelig å snu seg mot et mål dersom man ikke vet hvor man er. Hensikten er ikke nødvendigvis å lage en privatøkonomisk avhandling, men skrive ned noen tanker om hvor man er og hva man ønsker.
Selv er jeg en ‘doer’, og må ærlig innrømme at jeg ofte synder selv på dette punktet. Samtidig er jeg gift med en planlegger, hvor hun ofte skriver lange og sirlige lister over gjøremål. Faren ved førstnevnte er at man etter hvert glemmer hvor man skal, hva man skal, og hvordan man skal, mens planleggeren på et tidspunkt må sette i gang.
Hvor er jeg/vi?
Hvis man har en rimelig oversiktlig økonomi, så vet man omtrent hvordan situasjonen er. I første omgang kan man skrive en kort situasjonsbeskrivelse. Hensikten med å skrive det ned selv, er å sette i gang tankevirksomheten.
Eksempelvis:
«Familien Trygvasson har to trygge stabile inntekter som skal finansiere familiens 3 personer, eier egen bolig og bil, lite lån og fleksibilitet i hverdagen. Vi har periodevis spart i både bank, fond og pensjon uten å ha noen mål og mening.»
«Familien Haraldsson har en inntekt som svinger mye fra måned til måned, og som tidvis kan motta store enkeltutbetalinger, den andre inntekten er jevnere og mer sikker. Vi har høyt forbruk og stort hus, hytte og flere biler som er gjeldsfinansiert. To barn krever også sitt.»
Man kan komme tilbake til situasjonsbeskrivelsen senere og fylle ut etter hvert som arbeidet fremskrider. For eksempel bør man fylle på planen med mer informasjon etter hvert som man jobber seg frem.
Hvor vil jeg/vi? Hva er målsetningen?
En av fordelene ved å ta seg tid til å filosofere er at man blir klarere på hvordan man skal nå dit. For eksempel har det vært noen entreprenører som har skapt fantastiske selskaper, og som selger hele eller deler av livsverket. Deretter har hele formuen blitt smuldret opp i stort tempo på børsen. Det mest kjente eksemplet er Idar Vollvik, selvfølgelig, men det har også helt sikkert vært andre små og store personlige tragedier.
Hvis det plutselig dumper noen millioner på bok, så bør man ta en god pust i bakken. Spesielt ‘doeren’. Entreprenører ønsker å skape noe selv. I finansmarkedet kan det blir dyrt å sette i gang hodeløs spekulasjon på egen regning, men som ved enkle forholdsregler gjør at man kan få billig og enkel portefølje som sikrer fremtiden.
Hvis man har som mål å bli raskt mye rikere, så bør man ikke lese videre her. Raske klipp er ikke noe man får uten å være villige til å miste alt og mer til. Det er vesentlig enklere å forbli formuende eller å sakte opparbeide seg formue over flere tiår.
De færreste får noen millioner dumpet inn på bok, det er bare en Idar Vollvik, de færreste av oss er entrepenører som starter ny sukssefull bedrift for siden å selge den. Vi trenger noen relevante målsetninger, som eksempelvis kan være;
«Familien Trygvasson ønsker å trygge rammene økonomisk og sikre en god fremtid hvor finansformue kan bidra til større økonomisk frihet ved å sette av 5 000 kroner hver måned.»
Dette er jo en åpen målsetning hvor det er vanskelig å si om man oppnår deler av den. Fortrinnsvis bør det være noe målbart, men samtidig så syns jeg ofte det blir veldig banalt når alt skal måles med millimeterpresisjon på noe som er fundert på et berg av antagelser.
Hvis man har noe konkret man ønsker å oppnå, legg gjerne en plan for hvordan man skal oppnå dette. Dersom man har mer åpne mål, så legg gjerne dette til grunn. De konkrete målene er riktignok ofte enklere å disiplinere seg til, mens åpne sparemål kan gjøre at sparingen blir salderingsposten.
Gjør det enkelt
Poenget med førstegangsgjennomgangen er å få tankeprosessene i gang og bruke litt tid til å formulere hvor man er og hvor man vil. Det uten å gå inn på detaljer. Poenget er å stimulere de langsomme og rasjonelle tankene for å finne ut hva man ønsker å gjøre med de midler, muligheter og den tiden man har til rådighet. Det er jo heller ingen rett og galt her, dette er høyst personlig.
I neste artikkel kommer vi til å fortsette med kort gjennomgang av regnskap, budsjett og balanseoppstilling. Det er sikkert bare økonomer som syns dette er interessant, men noen ganger må man bare gjennomføre det.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/Q7DQFQYMEZD7HIR6KC5R42XEDI.png)
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/A6OOX7PBSVEJ5BXDFSPKGLO72M.png)
