En ellevill historie om risikovilje
Hvis du er usikker på hva shortsalg er, se gjerne denne introduksjonsartikkelen.
Aas er myteomspunnet, han er mediesky og ønsker å være privat. Utfordringen hans er at han også har vært en svært suksessrik trader som har kjøpt og solgt finansielle kontrakter i strømmarkedet i Norden og Europa. Og det skaper et ønske om å skrive om ham, det er helt naturlig. Suksesser og fiaskoer er noe media elsker å skrive og snakke om.
Og suksessrik har han vært, han har opparbeidet seg en milliardformue og bare i 2016 ble han oppført med en inntekt på 833 millioner kroner. Det var store svingninger i kraftprisen i 2016, først falt den fra 291,37 per MWh i januar, sett på månedlig oppløsning i Oslo, til 183,34. Et fall på 37 %. Deretter steg den til en topp i november på 360,85, en oppgang på 97 % fra bunnen (kilde: NordPool Gruppen, analytikers beregninger).
Gitt at han klarte å time prisutviklingen perfekt på månedsbasis, hvor stor må snitteksponeringen ha vært?
Det er viktig å påpeke at dette er helt klart kun et tankeeksperiment og reflekterer ikke hvordan han agerte eller hadde som eksponering. Dernest er dette spotpriser og ikke derivater slik han handlet i. Anta at han startet med å gå short og fikk med seg -37 % som en positiv 37 %, deretter snudde man posisjonen og gikk long frem til november og fikk +97 %. Sammenlagt 169 % (der har du rentesrente). I så fall måtte han ha en startposisjon på 490 millioner kroner for å sitte igjen med en gevinst på 833. 490m NOK ved spot 291 gir negativ eksponering på omtrent 1,7 TWh. I februar har porteføljen økt til 672 milllioner, og han må snu seg og kjøpe eksponering verdt 3,67 TWh. I november er denne eksponeringen verdt 1,3 milliarder, og han har en gevinst på 833 millioner. Selv i bestefallstenkning er dette helt ville tall.
2018 – et øyeblikksbilde
Bildet ovenfor er helt hypotetisk, vi vet ikke hva slags modus operandi Aas har hatt. Det vi vet er at Aas på det tidspunktet da han fikk problemer hadde en bruttoeksponering på omtrent 33 TWh (bak betalingsmur), hvor nordiske kontrakter utgjorde 23 TWh (sannsynligvis long), og tyske kontrakter (sannsynligvis short) utgjorde 11 TWh. En sannsynlig nettoeksponering på 12TWh. Altså virkeligheten overgår hypotesen ovenfor.
Vanligvis går prisene i Tyskland og Norden rimelig i takt, men fordi det er begrensninger på overføringskapasitet vil korrelasjonen aldri bli helt perfekt. Men det som skjedde på mandag er vel hva noen økonomer vil kalle for 6 (eller 3?) sigma begivenhet. Hvis prisutviklingen er normalfordelt vil 99,7 % av alle svingninger befinne seg mellom 3 sigma ytterpunktene. Dessverre er finansielle tall svært sjelden normalfordelt, slik at ekstremhendelser skjer oftere enn statistikken vil ha oss til å tro.
Prisen på CO2 og andre forhold dro opp prisen på kraft i Tyskland, mens utsikter til tungt regnfall presset prisen på kraft ned i Norden. Ergo, det var ikke nettoeksponeringen som er det viktigste her, det er bruttoeksponeringen fordi begge posisjonene gikk mot Aas blir utfordringene ekstra store. For å sette 33 TWh i perspektiv, så sier EnergiFakta Norge at normalproduksjonen per år er på 139 TWh. Aas hadde en bruttoeksponering som tilsvarer 24 % av Norges strømproduksjon i et normalår!
Bare i løpet av noen dager tapte han alt han hadde opparbeidet i løpet av 17 år som krafttrader, og er sannsynligvis personlig konkurs.
Grimstadhvalen
Utfordringen for Aas var at når dritten traff viften, så satt han med så store posisjoner at han ikke kom seg ut raskt nok. Selv om bakgrunnen og historiene rundt er helt forskjellige, er likviditetsskvisen en av grunnene til at JPMorgan Chase i 2012 tok et tradingtap på 6,2 milliarder dollar. Traderen gikk under kallenavnet «the Whale», og saken går under kallenavnet «London Whale» fordi man hadde en hval i en innsjø. Det var også noen hedgefond som sniffet ut informasjonen og tradet mot JPM.
Mens JPMorgan Chase hadde nok kapital til å svelge tapet, så hadde vår mann i Grimstad ikke det.
Erfaringene er relevante for alle som har store posisjoner, blant annet kan man se på likviditeten til fond i forhold til de underliggende verdipapirene. Dersom uttakene fra fondene blir store over kort tid gjør det at fondene tvinges til å selge de likvide postene først, så sitter man igjen med det man ikke får solgt.
En annen utfordring er ‘mye vil ha mer’. Etter hvert som suksessen fortsetter, så får man stadig mer penger mellom hendene. Så fortsetter man med det man kan, pløyer alt inn i markedet (og mer til). Via derivater kan man med lite kapital få stor eksponering, og går alt bra har man mulighet til å stadig å øke posisjonene. Utfordringen er at med store posisjoner kan det komme uforutsette begivenheter som raskt utraderer all egenkapital, noe som til slutt skjedde i dette tilfellet.
Hvorfor så ingen dette komme?
Noen må ha visst at Aas hadde enorme posisjoner, men overraskende lite har lekket ut i mediene i forkant av den ukontrollerte utblåsningen. Årsaken er nok en lang rekke parter som hittil har tjent på at Aas gjorde enorme transaksjoner, ikke minst de som sitter i midten. Så lenge musikken spiller, så danser man(n). Nå har musikken stoppet, og Nasdaq må fylle opp med 100 millioner euro.
Lærdom
- Ikke sats alt og mer til på en hest
- Beskytt de ulike komponentene fra påvirkning. Dette gjelder spesielt for formuende eller de som driver eget firma i en viss skala. Eksempelvis kunne tradingtapene blitt begrenset til å miste et selskap dersom Aas hadde valgt å drive tradingen gjennom ett eget AS. Det er kostnader forbundet med slikt, men det er dyrt med forsikringer for hus og bil også.
- Det er greit å holde seg innenfor sin kompetansesirkel, men sørg for å ikke miste hodet. Spre investeringene tilstrekkelig. Det er også greit å ha i bakhodet for de få som vokser seg ut av sin dam. Hold deg gjerne i dammen, men juster aktiviteten til det som dammen tåler. Flytt overskuddet til andre dammer.
.jpg)
