Hvis du er bekymret for den globale oppvarmingen, og er fondsinvestor, er det fullt mulig å få en veldiversifisert portefølje som tar slike hensyn i dag. Vi snakker ikke om som en liten del av porteføljen, men heller den delen av porteføljen som tar seg om hovedstolen av aksjeinvesteringer. Morningstar gjør dette mye enklere nå siden informasjon om fondets karboneksponeringer blir tatt frem i lyset og dere kan selv sjekke om deres fond er det som vi klassifiserer som lavkarbonfond. Dere kan sjekke karbondata på fondene uavhengig av om det er verdipapirfond eller børsnotert fond.
Tallene baseres på Sustainalytics innovative og nye karbonrisikoscore og dersom fondenes verdipapirer har lav karbonrisiko og har lavere enn gjennomsnittlig eksponeringer mot fossile brennstoffer vil fondet få et lavkarbonmerke av Morningstar.
Karbonrisikoen er en vurdering av hvor sårbar et selskap er i overgangen fra fossile brennstoffer. Spesifikke risikofaktorer inkluderer politisk og juridiske reguleringer som skal begrense utslipp av karbon, eller som skal sette en kostnad på karbonutslipp. Videre er det offentlig og konsumentpress på selskapene for å få strategien deres til å være på linje med Parisavtalens 2-gradersmål, og byttekostnader til grønnere teknologier. I følge Sustainalytics analyse har mer enn halvparten av deres dekning på 4000 selskaper en eller annen form for karboneksponering.
For å finne globale lavkarbon-fond er det naturlig å besøke kategorien globale store selskaper blanding, det er blant annet her de store globale indeksfondene har tilholdssted. Det er omtrent 380 fond i denne kategorien alene som har lavkarbon-merke av totalt 1600 unike fond, eller omtrent 23 % av universet.
Disse fondene har ikke bare lav karbonrisiko basert på kapitalvektet gjennomsnittlige beholdninger, deres karbonintensitet er 67 % lavere enn gjennomsnittet blant fondene som ikke har lavkarbon-merke. Karbonintensiteten måler porteføljens karbonfotavtrykk ved å aggregere karbonintensiteten til hver beholdning på kapitalvektet basis. Et selskaps karbonintensitet måles ved å dele totale utslipp per million dollar inntekt.
Lavkarbonfondene har bare 3,3 % av deres porteføljeeksponering mot fossile brennstoffer, sammenlignet med 8,1 % for høykarbonfond. I tillegg tenderer gruppen til å ha høyere Morningstar Sustainability Rating, ettersom 45 % av fondene har enten 4 eller 5 glober (totalt 32,5 % av fondene får 4 eller 5), samtidig er bærekraftsvurderingen bredere og miljøvurderingen er en av flere som legges til grunn (sosiale og selskapsstyringsprinsipper).
Fra et sektorståsted, så blir det naturlig at lavkarbonfondene undervekter energi, forsyning og materialer, gitt at disse sektorene på global basis er viktige bidragsytere til karbonrisiko og karbonutslipp. Som man ser av tabellen ovenfor, er fondene riktignok ikke helt ute av disse sektorene. En av sektorene som får ekstra vekting er teknologi.
Når det kommer til avkastningsresultater, er det aldri slik at historisk avkastning gir uttømmende svar. Det er enda mindre tilfellet denne gangen, fordi karbontallene bare dekker 2017. Vi vet ikke om den nåværende gruppen lavkarbonfond vil opprettholde sin status på lang sikt. I tillegg er det verdt å huske på at vi hadde en tøff nedgang i oljeprisen i 2014 som vedvarte en lang periode fremover. Som om ikke det er nok, så er karbonrisiko en form for risiko som tar lang tid før utspiller seg, og trenger dermed ikke ha utspilt seg enda.
Når vi har de begrensningene i mente, så ser vi at lavkarbonfondene ikke ser ut til å vesentlig forskjellig avkastning fra ikke-lavkarbonfondene. Spesielt når vi ser på passive fond som har 5 års historikk, så ser vi at avkastningen er omtrent som de som ikke har dette merket.
Et eksempel er Handelsbanken Global Index Criteria som følger indeksen MSCI ACWI Select Global Norms & Criteria NR indeksen. I tillegg har vi børsfondet Think Sustainable World ETF. Siden begge er indeksfond kan man vente at fondene vil holde tilsvarende selskaper fremover. I tillegg finnes det en rekke aktive fond som har lavkarbonmerke i dag, men her må man dykke dypere i hvert enkelt fond for å finne ut om dette er intensjonen fremover, eller om det er andre markedsforhold som er gjeldene for det siste årets eksponering. Det finnes aktive fond som har et eksplisitt mandat om å redusere karboneksponeringen, slik som DNB Global Lavkarbon og Storebrand Global Solutions, og det er en rekke andre ESG-orienterte fond som også har fått lavkarbon-merke (eksempelvis Nordea 1 - Global Stars Equity).
Artikkelen er basert på Jon Hales amerikanske artikkel, men Thomas Furuseth har regnet ut tallene basert på europeiske fond i vår globalkategori, og endret til eksempler for norske sparere.