Det er ikke lenge siden jeg skrev artikkelen «Kostnader i fond», den artikkelen kan sees som en hovedrett til denne artikkelen. Jeg kommer riktignok inn på temaet for denne artikkelen nevnte artikkel, men siden det er gjemt i mye tekst og blant mange poenger kan det være greit så fokusere på temaet her igjen.
Jeg har også fått spørsmål internt og eksternt grunnet et kostnadsvisualiseringsverktøy som Morningstar har utviklet. Spørsmålet er ‘hvorfor går ikke tallene opp?’ Dødvekttap er svaret. Som investor får man en dobbel smell, det trekkes penger ut av fondet, og disse kan man ikke få rentes rente på. Denne effekten akkumuleres over tid og er en av årsakene til at det er vanskelig for forvaltere å holde billige indeksfond bak seg over lengre tidsperioder.
I grafen overfor er det gjort teoretiske beregninger for et indeksfond, og et skapindeksfond hvor indeksfondet og det aktive aksjefondet er likeverdige før kostnader.
Det grønne skraverte området er totalavkastningen etter kostnader for det aktive fondet, det gule området er den akkumulerte kostnadsdifferansen mellom det aktive fondet og indeksfondet. Selv om man legger til akkumulerte kostnader på 60 000, så mangler det nesten 60 000 kroner for å komme seg opp til totalavkastningen til indeksfondet i år 20.
Hvilke faktorer påvirker dødvektstapet?
Avkastningen er en kritisk variabel, ved høy bruttoavkastning vil dødvektstapet skyte i været dersom kostnadene er høye. Dersom avkastningen går mot null vil dødvektstapet også reduseres (kostnadsdifferansen vil derimot bestå).
Kostnadsdifferansen mellom fondet og alternativet er også en kritisk størrelse, ved store forskjeller vil det selvfølgelig påløpe større dødvektstap.
I denne artikkelen er det ikke modellert inn meravkastning for aktiv forvalter. Dersom en aktiv forvalter gir brutto meravkastning over en indeks som er større enn kostnadene vil man ikke få et dødvektstap slik regnet ut ovenfor. Men, dersom man har vesentlig kapital kan alternativkostnaden være å komme seg inn i en variant av fondet med lavere kostnader, og i forhold til denne varianten vil man ha tilsvarende dødvektstap.
Rentes rentens kraft
Legenden vil ha det til at oppfinneren av spillet sjakk skal ha sagt til kongen sin «Jeg er en moderat mann, alt jeg ønsker er noen få korn hvete. Hvis du legger et korn på første rute på sjakkbrettet og to på neste, 4 på tredje og fortsetter slik til slutten av brettet». Kongen responderte «Men du har jo laget et fantastisk spill, la meg gi deg gull og juveler og ikke bare noen få korn hvete».
Kongen glemte rentes renteeffekten. Når du kommer på det 64. ruten har du sannsynligvis mer hvete enn det som mennesket har produsert siden tidenes morgen (ca 150x nåværende global årsproduksjon).
