Media elsker dem, selskapsledelsen hater dem
Selskapets toppledelse er selgere, de skal selge og markedsføre sine selskaper ovenfor potensielle aksjonærer. Ja, de skal også forvalte, styre, lede, men de er insentivert for å få selskapets aksjekurs til å gå opp, for å gjøre det kan for å få selskapet til å se virke attraktivt for potensielle og eksisterende aksjonærer. Eksempelvis ved å opprettholde utbytte selv når pengene strengt tatt burde vært holdt igjen i selskapet.
Shortselgere tror ikke på toppledelsen, de mener enten at selskapet er dårligere enn konkurrentene, eller at dette selskapets aksjekurs bør gå ned av en eller annen grunn. Men hva er short-salg?
I prinsippet er det ikke så vanskelig, man må låne aksjer av noen som eier dem, selge dem. Siden aksjene er lånt, må du gi dem tilbake på et eller annet avtalt tidspunkt i fremtiden. Dersom verdien på aksjen går ned (som du jo satser på), kjøper du bare tilbake aksjene til lavere verdi og gir dem tilbake til eier.
Ettersom vi har fått nye regler har vi nå fått et offentlig short-register hos Finanstilsynet, noe som også gjør at det er mer trykk rundt sakene i norske media enn det som var tilfelle noen år tilbake.
Her er det ganske mange tall, tanken er at vi har en portefølje som i dag består av 5 aksjer, hver med eksponeringsverdi 100, totalt 500. En av disse er short, som kan brukes til å finansiere en long posisjon (teknisk sett krever det at man har sikkerhet i form av marginkonto, men la oss holde oss stilisert), dermed er nettoeksponeringen 300. Starteksempelet ovenfor er omtrent som det vi kan kalle et 130/30 fond (133 % long, og 33 % short for å være presis).
For å begrense antallet bevegelige deler til 1, lar jeg alle andre verdier være uforandret og flikker bare på verdien av shorten (det vi økonomer kaller det helt usannsynlige scenarioet «alt annet likt»).
Scenario 1
Aksjen har gått fra 100 til 0, noe som betyr jackpot for shorteren. Han kan slipper å levere tilbake aksjen, avkastningen er +100 % på shorten, avkastningen for porteføljen som helhet er 33 % (133/33…) fordi vi har holdt alt annet likt. Riktignok har shortandelen gått til null, så nå må vi finne en ny kandidat.
Scenario 2
Anta i stedet at det motsatte skjer, aksjen hopper 100 %, fra 100 til 200. Avkastningen i porteføljen er i dette tilfellet igjen -33 %. Samtidig har shortandelen økt fra 33 til 100 % og vi har i stedet et 200/100-fond. Lenge før du har kommet deg hit har nok megleren din ringt deg mange ganger allerede, men la oss ta for oss et tredje scenario.
Scenario 3
Her går den shortede aksjen fra 100 til 300, noe som gjør at man har tapt 200 av en investering på 100, eller 200 % tap. Som man ser så er ikke tapet begrenset til innsatsen man har gjort. Lenge før det kommer hit så flyr ‘margin calls’ og man blir nødt til å stille sikkerhet. De færreste vil la det gå så langt, man vil dekke inn posisjonen sin ved å kjøpe aksjen (ta tapet) og levere den tilbake.
Short squeeze
Ser man tabellen og scenarioene ovenfor i forhold til å kjøpe en aksje, så kan en aksje falle 85 % og deretter nye 85 %. Men, i motsetning til short, så reduseres posisjonen når veddemålet går surt. Ta en portefølje med 3 poster á 100 (ingen short, ergo 2 færre poster) totalt 300. Dersom den ene aksjen går ned med 85 %, så går markedsverdien i porteføljen fra 300 til 215 kr, et tap på 28 % av porteføljen. Dersom den samme aksjen går ned nye 85 %, går verdien av porteføljen til 202,3, altså er porteføljen som helhet bare ned med 6 %. Den relative viktigheten av posten er borte fordi det største fallet er bak deg, og du kan maks tape 100 % sammenlagt. I short-posisjoner eskalerer tapene og postens viktighet gjør det samme.
I verste fall kan dette spinne ut av kontroll, fordi dersom det har vært stor short-interesse i en aksje, så kan inndekningen i en aksje hvor det allerede er mange kjøpere gjøre at aksjen forsetter oppover og setter flere shortere i klemma som da forsøker å dekke inn shorten. Dette kalles en short squeeze.
Ikke for majoriteten
Med begrenset oppside og teoretisk ubegrenset nedside, bør man være ytterst forsiktig med å låneselge/shorte verdipapirer. Det er noen som er eksperter på dette, men ofte er shortens relative størrelse holdt under kontroll, og selv da er det mulig å rote seg inn i problemer. Problemet er også at man kan ha helt rett i sin analyse av situasjonen, men at man kan gå konkurs lenge før veddemålet skal innkasseres. Se for eksempel filmen “The Big Short” som handler om de som veddet mot det amerikanske boligmarkedet før den globale finanskrisen.
«Markets can remain irrational a lot longer than you and I can remain solvent”.
(Opprinnelse ukjent, man antar enten John Maynard Keynes eller A. Gary Shilling).
