USA og Europa er henholdsvis det største og det nest største fondsmarkedet i verden. USA har omtrent 21 billioner dollar i forvaltningskapital, mens det er omtrent 9,6 billioner euro i europeiske fond. De to markedene er adskilt av et hav og forskjellige regler, men amerikanske fond kan eksistere som en kopi i Europa og det motsatt er også tilfelle.
Fraksjonerte markeder versus enhetlig
Både Europa og USA har modne fondsmarkeder. Det eldste fondet i Europa som fortsatt er operasjonelt er fra 1930-tallet og kommer i fra Nederland. Det amerikanske markedet har en lovgivning som stammer fra 1940-tallet. Den store veksten i antall investorer kom derimot mye senere, eksempelvis har det skjedd mye i USA etter at Morningstar ble etablert i 1984.
Fordi det er et mer enhetlig marked i USA med primært ett språk og en valuta, så ser vi at fondene er vesentlig større over dammen. Det finnes omtrent 10 000 fond (i snitt med 2,5 klasser), mens i Europa finnes det hele 40 000 fond med 3 klasser i snitt. Dermed har vi i Europa en hel skog med små fond, noe som gjør at vi ikke får skalafordeler og dermed er fondene dømt til å bli dyrere her.
Et annet problem med det europeiske markedet er at det er vesentlig større omløp av fond, altså at fond blir opprettet, blir aldri populært og deretter blir avviklet. Her det vanskeligere å finne årsak-virkning, men sannsynligvis har det med en kombinasjon av det nevnt ovenfor, samt at fond i større grad blir solgt til investorene, mens i USA har man i større grad en frittstående rådgiver.
Fondssammensetning og aktivafordeling
Det åpenbare først, amerikanere har mer i amerikanske aktiva (home bias) enn europeere (som har mer i europeiske aktiva). Men samtidig ser vi at aksjeandelen er lavere i Europa, og vi har mer plassert i kombinasjonsfond og rentefond, i tillegg til at vi har større grad av alternative fond (nederste tre stolpene). Noe av årsaken kan være at europeiske myndigheter tillater større grad av fleksibilitet i forvaltningen og har åpnet for alternative fond gjennom AIFMD (Alternative Investment Fund Manager Directive), dermed er disse fondene en del av den ordinære databasen til Morningstar, mens i USA er harde kjernen hedgefond i en egen database grunnet regulering, hva som rapporteres også videre. Videre kan slike alternative fond selges annerledes her enn i USA, hvor det er store begrensninger for investeringer i alternative fond for folk med normale lommebøker.
Hovedinntrykket er likevel at amerikanere har mer i aksjefond, og har dermed høyere forventet avkastning på sine sparepenger. Europeere har mer i rentefond, kombinasjonsfond og alternative plasseringer og ‘øvrige’. Felles er for disse plasseringene er at de forventningsvis har lavere langsiktig avkastning enn rene aksjefond. Videre har amerikanere høyere andel i indeksfond med lave kostnader innenfor aksjeforvaltning. Innenfor rentefond er det fortsatt vanligere å ha aktiv forvaltning, og dette markedet er ganske annerledes enn aksjemarkedet, så det er naturlig med høyere grad av aktiv forvaltning her. Samtidig er kostnadene enda viktigere her enn i aksjeverdenen.
