Jeg tenkte at det var på tide å ta frem noen positive artikler, etter at jeg har gjort artikler slik som «Aktive fonds vanskeligheter etter finanskrisen» og «En faktor til besvær». I tillegg kan jeg sikkert skrive litt mer tabloid, med saker slik som «Topp ti fond på Morningstar.no». Jeg startet med en liste med 1400 fond som jeg har funnet hos diverse distributører i Norge, dessuten har jeg lagt inn norske fond uavhengig om de er hos tredjeparter eller ikke.
Topp og bunn globale aksjefond tenkte jeg var en fin vinkling, og jeg valgte ut 3, 5 og 10 års meravkastning i forhold til forvalterens egendefinerte indeks.
So far so good, tre fond har hatt konkurransedyktig avkastning mot sin indeks over 10 år, og bedre når man ser over 3 og 5 år. De nederste 3 har hatt svært svak avkastning siste 10 årene. Et av problemene med slike topp- og bunnlister er at man har slutt-periodebias. Alle de tre periodene ender på samme tidspunkt. Hvis de siste 3 årene har vært helt forferdelig gode eller dårlige, så trekker det med seg periodene før også.
Denne grafen kan være litt mye å fordøye på en gang, men hvert punkt er altså 5 års mer- eller mindreavkastning i forhold til fondets referanseindeks (se tabell ovenfor for detaljer om indeks). De blåaktige linjene er de som hadde mindreavkastning nå, mens rød-grønne har meravkastning nå. Ser vil tilbake i tid så ser vi at nåværende tapere har vært vinnere på ett eller annet tidspunkt, mens nåværende vinnere har tidligere vært tapere på et eller annet tidspunkt.
Anekdotisk bevisføring, poengene består
Når man skal vurdere et fonds kvaliteter, må man sette det inn i den rette konteksten. Eksempelvis har Storebrand Global Multifactor endret strategi. Det er jo også slik at fond som gjør det dårlig over lengre tid får et visst press på seg for å bedre seg. Det kan være indirekte press ved at investorene trekker ut pengene, det kan være direkte press fra ledelsen i selskapet, eller det kan være rett og slett at forvalteren blir byttet ut.
Reversering (til snittet?)
Det er ikke til å komme i fra at fond som har gjort det svært godt en periode, tenderer til å gjøre det dårligere i neste og motsatt. Denne reverseringen av tidligere avkastning kan komme av flere årsaker, en av dem er at strategien til forvalteren virker godt i en periode, mens i den neste er det noe annet som står på agendaen. Eksempelvis har det vært et ‘tapt tiår’ for verdiforvalterne. Forstå meg rett, verdifondene har hatt en god periode sett i absolutte måltall (råavkastning), men med en gang man sammenligner med noe som ikke er verdi, så blir man skuffet.
Nåtidsskjevhet
Nåtidsskjevheten gjør at vi tillegger nåtiden mer vekt enn tidligere historikk. «Fond ABC har gjort det godt siste 3 år» bør kanskje være et varselflagg, spesielt bør oppmerksomhet rettes dersom et fond har hatt kjempehøy avkastning. Det samme kan være dersom fondet har hatt svært dårlig avkastning. Det er ikke enkelt å vurdere om et fonds prestasjoner vil fortsette, men med svak avkastning så kommer andre kognitive biaser slik som tapsaversjon. Poenget er at dersom man kjøper og selger på «feil» tidspunkt, vil man få en dårlig investoravkastning og potensielt negative assosiasjoner til investeringer.
2018 og fremover
Man får ikke historisk avkastning når man investerer i dag, man får avkastningen fra og med i dag. Derfor må man sørge for at man kjøper fondene på rette premisser. Historisk avkastning kan gi deg noen ledetråder, men kan like gjerne være villedende. Eksempelvis har globale aktive forvaltere hatt svært dårlig avkastning i denne siste 10 årsperioden, men det betyr ikke nødvendigvis at de blir like dårlig den neste for de aktive fondene. Det er riktignok noen poeng man bør sjekke og ha klart for seg.
1. Kostnadene i fondene må være av en slik størrelse at også du sitter igjen med noe av merverdien. Desto høyere kostnader, desto tyngre bør må forvalteren klare å bære før hun kan gi merverdi etter kostnader.
2. Små fond har en lei tendens til å bli borte, spesielt om fondet i tillegg har høye kostnader. I ikke-nordiske fondsmarkeder kan man finne faste kostnader kronebeløp. Det er bra dersom man har høy forvaltningskapital, men med lite kapital blir de faste kostnadene som andel av kapitalen høy.
3. Med aktive forvaltere må man være beredt på å holde ut lange perioder med svak relativ avkastning. Verdiforvalterne har hatt det tungt i 10 år, men det betyr ikke at denne faktoren er borte for godt. Hvis man kaster ut verdifondene rett før dagslys får man med seg bare mørket. Desto viktigere blir det å forstå årsaken til mindreavkastning, hvis det er markedets krumspring bør man holde på forvalteren. Dersom det er andre årsaker bør man gå grundigere til verks, tok man feil i utgangspunktet?
4. I markedene kan den late investor få bedre resultater enn den aktive. Velg et bredt og godt diversifisert indeksfond med lave kostnader og tilstrekkelig forvaltningskapital, og hold så fondet lenge som mulig. I mange tilfeller vil det være fond som gjør det bedre, fond som gjør det dårligere, men poenget er å være fornøyd med markedets avkastning. I perioder kan dette være svakt selv over 10 år. Fra mai 2000 til november 2013 fikk man omtrent 0 avkastning målt i norske kroner MSCI World. Men med månedsinnskudd ville man kjøpt seg inn på lavere nivåer og fått bedre avkastning, så startverdsettelsen (og sluttverdsettelsen) har en betydning for realisert avkastning.
Og det siste er vel å slå seg til ro med de valgene man har tatt. Selv om man får litt mindre avkastning enn alternativet, så kan det fortsatt hende man kommer i mål med sparingen. Det er jo det viktigste med sparingen, å komme seg frem til mål.
Merk, dersom du ønsker å lese mer akademisk rundt dette temaet, klikk gjerne her.
.jpg)
