3 investeringsfeilgrep du bør unngå

Investorer bruker mye tid på å ta alle de riktige trekkene. Den kollektive innsatsen for å plukke riktige aksjer, forvaltere, børsfond er massiv.

Ben Johnson, CFA 22.03.2018 | 0:38
Facebook Twitter LinkedIn

«Det er bra å lære fra dine egne feilgrep, men det er bedre å lære fra andre personers feilgrep»

- Warren Buffett

Det finnes talløse bøker, blader, nyhetsbrev, podcaster, blogger, TV-programmer og annet som er dedikert til å hjelpe investorer med å gjøre de beste beslutningene mulig for å velge og forvalte investeringene. Det finnes mye mindre informasjon om hvordan unngå feilgrepene. Jeg ønsker å diskutere tre feilgrep som jeg selv har gjort og som jeg fortsetter å gjøre. De er alle relatert til adferdsrelaterte elementer som er fastmontert inne i vår hjerne og som er innarbeidet over århundrer.

Feilgrep 1: Forsøke å kontrollere det du ikke kan kontrollere

Utallige faktorer er pådrivere på de globale markedene. Tilfeldighetene rår, så det å forutsi disse myriadene av variabler som vil påvirke verdipapirenes kurser er tilnærmet umulig. Det å tenke det motsatte er tåpelig. Dypt der nede vet vi dette alle sammen, men vi lager prognoser uansett. Vi har også en tendens til ikke bare å vite hvordan fremtiden vil se ut, men også at vi kan være med å forme den.

Investorer kan ikke kontrollere rentekurvene, økningen i produktivitet, nivået på Amazons aksjekurs, men vi agerer ofte som vi har denne muligheten. Denne illusjonen av kontroll er gjennomgripende. Det er også en form for selvopprettholdelse, og det har blitt lenket til positiv mental helse. [1]

Som investorer kan denne formen for opplevd kontroll være skadelig for vår velstand.

Denne illusjonen av kontroll kan lede til overdreven selvtillit, som igjen kan lede til overdreven trading, som igjen vil sannsynligvis gjøre at du ikke oppnår målene dine.

Jeg kan drodle i evigheter om tema vi ikke kan kontrollere, derfor vil jeg heller fokusere på de tingene vi faktisk kan kontrollere. Denne listen er mye kortere.

1. Spare. Legg til side så mye du kan. Dette er investorers svar på kostholdsrådene om å spise mest mulig grønnsaker. Vi vet at grønnsaker er bra for vår helse, men vi liker pizza bedre. Desto tidligere vi begynner å spare, desto bedre er det, ettersom det gir oss tid til å la rentes rente -effekten gjøre jobben for oss.

2. Investere. Dette virker åpenbart, men hvilke aksjer eller fond du velger er underordnet, det viktigste er at du faktisk er i markedet.

3. Alloker aktiva riktig. Aktivaallokering spiller en viktig rolle, men det er en fjern nummer 2 til å være investert i markedet. Hvordan du allokerer dine penger avhenger blant annet av dine mål, din tidshorisont, og din villighet og evne til å påta deg risiko. Det å ha en fornuftig fordeling mellom aksjer, obligasjoner og kontanter vil gjøre mer for å flytte nålen enn å plukke de beste verdipapirene eller forvalterne.

4. Minimer kostnader. Avgifter, honorarer, skatt – hver eneste krone brukt for å dekke disse kostnadene er en krone som ikke kan oppnå rentes rente og som du kan ta ut ved en senere anledning. Bruk hver krone fornuftig.

5. Unngå skatt. Vennligst merk, det står ikke ‘unndra skatt’. Vi kan ikke kontrollere hva som foregår i Finansdepartementet, men vi kan respondere. Eksempelvis dersom man har opparbeidet stor utsatt skattbar gevinst i aksjefond eller aksjer, flytt disse inn i Aksjesparekonto før overgangsordningen forsvinner. Når du først har midlene innad i en Aksjesparekonto, kan man gjøre endringer uten at det utløser gevinstskatt (merk, det står kan, man må ikke). Vurder om det er hensiktsmessig med BSU eller Individuell Pensjonssparing (IPS).

Feilgrep nummer 2: Nåtidsskjevhet

Nåtidsskjevhet består i at vi, som mennesker, har en tendens til å ekstrapolere nylige erfaringer og trekke dette inn i fremtiden. Når min treåring trasser, ser jeg for meg henne som en voksen kvinne som ligger på bakken og sparker og skriker, selv om jeg har full tillit til at hun blir en godt tilpasset voksen. Aksjer har bare gått oppover de siste 9-10 årene, så de kommer til å fortsette med dette, ikke sant?

Nåtidsskjevhet kan bli spesielt farlige i nedgangsmarkeder. Fallene aksjekurser leder til panikkselging, og sjokkerte investerer kan være vanskelige å få inn igjen i markedene lenge etter at markedene spretter tilbake. Det er fortsatt bevis for at den psykologiske effekten av den globale finanskrisen fortsatt henger i investorer selv i dag, ettersom mange har forblitt på sidelinjen i store deler av denne pågående oppgangsperioden. Husk at det å være investert eller ikke er den klart viktigste påvirkningskraften til utfallet. Har man vært på sidelinjen i nesten et tiår, har man gått glipp av svært mye avkastningspotensiale.

Hvordan kan vi kontrollere nåtidsskjevhet? Vel, det første steget er erkjennelsen om at den finnes, men det er ikke nok alene. Vi vil bli lurt inn i tankegangen på ett eller annet tidspunkt: «Denne gangen er det annerledes». Men det er også en sannhet at den langsiktige trenden i aksjemarkedet har vært positiv i mer enn et århundre. Markedene vokser ettersom selskapenes inntjening vokser. Denne trenden har holdt seg sann gjennom utallige kriser. Så når noen sier «denne gangen er det annerledes», hev blikket og se på de siste 100 årene, og se at markedene blir drevet av de samme fundamentale forholdene ennå.

Feilgrep nummer 3: For mye oppmerksomhet

Hvis vi investerer for noe som er flere tiår unna, mens øyeblikket blir monopolisert av nåtiden, vil vi sette våre langsiktige mål i fare.

En av de største risikofaktorene ved å bli for nærsynt er at vi får overdreven tapsaversjon. [3] Tapsaversjon er en av veskene fra vår evolusjonære bagasje. Teorien er at vi føler mye sterkere smerte ved et tap, enn vi føler glede fra gevinst av tilsvarende størrelse.

Tapsaversjon kan ha meningsfylt påvirkning på investors adferd. I “Myopic Loss Aversion and the Equity Premium Puzzle, [4] viser Shlomo Benartzi og Richard Thaler at det er en frakopling mellom løpetiden til investorers mål (pensjon om 30 år som et eksempel) og hvor ofte investorer sjekker deres portefølje (en gang i året er det typiske) noe som leder til en adferd de kaller ‘myoptic loss aversion’. Sannsynligheten for å tape penger i et enkelt år er mye større sannsynligheten for å tape penger over lengre horisonter. Forfatterne fant ut at årlige gjennomganger av porteføljen medfører at investorer oppfører seg som om de har en investeringshorisont på ett år og ikke 10, 20 eller 30. Dette kan lede til at investorene tar lavere risiko (eksempelvis ved å ha lavere andel i aksjer) enn nødvendig for å møte langsiktige mål.

Den beste måten å endre denne adferden på er å stoppe med å holde seg løpende oppdatert på markedene og våre porteføljer. Jeg er en sterk tilhenger av porteføljevedlikehold som grenser til forsømmelse. Det er så mye støy i markedene at signalene det er verdt å lytte til blir borte i bakgrunnen. Ved å slå av støyen i markedene vil det hjelpe til med å redusere illusjonen av kontroll og nåtidsskjevhet. I de senere årene har jeg personlig gått over til å sjekke porteføljen et par ganger i året. Hver gang jeg skrur opp lyden på markedet støymaskin, blir jeg fristet til å gjøre handler. Det er vanskelig å sette markedsstøyen på ‘stille’, men jeg mener det er verdt å tune til en annen kanal fra tid til annen.

Konklusjon

Det kan være verdt å bruke mer tid på å unngå å gjøre dumme feil heller enn å hele tiden søke de «smarte rådene». Jeg mener det er like mye verdi, hvis ikke mer, i å unngå å gjøre dumme tingene.

De dyreste feilgrepene vi tenderer til å gjøre er de mentalt orienterte. Ved å være klar over våre egne kognitive skjevheter har vi tatt våre viktige første steg for å unngå disse feilgrepene. Men det å kjenne til dem er ikke nok.

Ved å fokusere på en håndfull punkter som vi kan kontrollere, blant annet holde et trenet øye på våre langsiktige mål, og distansere seg fra markedsstøyen, kan vi økte våre odds for å lage en plan opp holde seg til den slik at vi når våre mål.

 

Artikkelen er noe forkortet og endret for å ta hensyn til norske forhold. - Thomas Furuseth

[1] Presson, P., & Benassi, V. 1996. “Illusion of control: A meta-analytic review.” Journal of Social Behavior & Personality, Vol. 11, No. 3.

[2] Xiong, J., Ibbotson, R., Idzorek, T., & Chen, P. 2010. “The Equal Importance of Asset Allocation and Active Management.” Financial Analysts Journal, Vol. 66, No. 2, P. 22. https://doi.org/10.2469/faj. v66.n2.7

[3] Kahneman, D., & Tversky, A. 1992. “Advances in prospect theory: Cumulative representation of uncertainty.” Journal of Risk and Uncertainty, Vol. 5, No. 4, P. 297. https://doi:10.1007/BF00122574.

[4] Benartzi, S., & Thaler, R. 1995. “Myopic Loss Aversion and the Equity Premium Puzzle.” Quarterly Journal of Economics, Vol. 110, No. 1, P. 73. https://doi.org/10.2307/2118511

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Ben Johnson, CFA  er direktør for global børsfondsanalyse for Morningstar og redaktør av Morningstars ETF-nyhetsbrev (utgitt i USA). 

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer