Glem timingen, temaet er eviggrønt.
For mer enn 50 år siden skrev nobelprisvinneren William Sharpe om kapitalverdimodellen, som, i all hovedsak, sier at man bør ikke overvekte volatile aksjer, men heller holde mer av hele markedet. Bestem din risikotoleranse og belån porteføljen til du kommer til «riktig» nivå.
Nesten ingen gjør dette. Risikosøkerne går til nylig/snart børsnoterte selskaper, eller inn i såkornsfinansiering, de låner ikke opp markedsporteføljen slik Sharpe foreslo. Den mest prisvinnende modellen blir for det meste ignorert.
Denne kommentaren går tilbake til hvordan de fleste fondene tar for seg belåning, nemlig via daglig rebalansering. Jeg kommer til å komme tilbake til taktisk belåning i en annen artikkel, mens en tredje kommer med advarslene. Det er mer til historien enn Sharpe forteller.
Daglige doser
De fleste belånte børsfond praktiserer daglig rebalansering. Når dagen er over, justerer fondet sine posisjoner slik at man starter neste børsdag med riktig nivå på belåningen. Hvis et fond skal gi 2x daglig avkastning til en indeks, må hver krone investert i fondet tilsvare to kroner investert.
Ikke prøv dette hjemme, daglig rebalansering er utrolig masete, hvem ønsker slik kompleksitet? For det andre gagner denne aktiviteten ikke langsiktige eiere. Denne aktiviteten gagner kun de som bruker fondene som trading-instrument på daglig basis, men gir ingen andre noen fordeler.
For alle alle tidsperioder over 1 handelsdag vil ikke slike fond gi deg hva du forventer.
Rentes rente gir sprekker i fundamentet
Årsaken til mismatch mellom forventninger og realiteter er rentes-rente effekten av svingninger. Hvis du investerer 100 kroner i et gitt indeksfond, eksempelvis Oslo Børs Hovedindeks, og indeksen går opp 10 % så sitter du igjen med 110 kroner. Går fondet ned 10 % er beholdningen din verdt 99 kroner (110 *-0,1 = -11), ergo du har tapt 1 %.
Dette er kjent for alle som har jobbet med grunnleggende prosentregning. Anta at du har 2x daglig avkastningsfond. Fondet investerer 200 (dine 100 + 100 til), i løpet av dagen går det opp til 220 kroner. Fondets kapital er dermed 120 (220- 100 lånte), for å få 2x eksponering neste dag, må fondet låne 120, slik at investert kapital er 240 kroner. I vårt eksempel vil det da på dag to tape 24 kroner, og fondets kapital står på 96 kroner (240 – 24 – 120) og du har tapt 4 %.
Mismatchen kommer av at fondet må låne mer penger etter dag 1, dermed vil svingninger opp og ned være en av de store farene for langsiktige investorer. Belåningsgraden blir beholdt den samme, men kapitalen som er utsatt for risikoen øker fra dag 1 til dag 2.
Dette er selvfølgelig et dramatisk eksempel, aksjemarkedet går som regel ikke så mye opp og ned, men dette illustrerer problemet med daglig rebalansering og effekten av svingninger. Daglig rebalansering er ikke en sunn fremgangsmåte for langsiktige investorer.
Låne kun en gang
Den andre måten er å investere alt på en gang og la det stå til. La oss si at man har 100 000 kroner og låner 100 000 kroner til som man betaler ned etter eget ønske. Dette kan tenkes på som en variant av månedssparing men at man er investert fra dag en, i stedet for å investere over langen. Sparer man månedlig i stedet vil det ta lenger tid før man kommer inn i markedet.
Vinneren avhenger av hvordan markedet starter opp. Hvis aksjer stiger bratt rett etter at man har lånt opp, vil den som setter penger inn over tid gi fra seg avkastning, mens avkastningen vil være over lånekostnaden slik at den belånte investoren vinner. Hvis aksjemarkedet derimot er flatt eller negativt de første årene, da er det mest sannsynlig mest lønnsomt å spare månedlig. Den relative suksessen til strategien avhenger av når aksjene gjør det bra.
Dette er ikke en sann belåning, vi investerer likt beløp hver gang, og den eneste forskjellen er timingen på investeringen. Utfallet bestemmes av når aksjene gjør det bra. Det vi i stedet gjør er å snu månedssparingen på hodet.
Tredje alternativ
Den neste artikkelen skal ta for seg at man rebalanserer belåningsgraden i en form for mellomting mellom daglig og aldri.