I første artikkel for et par uker siden tok jeg et første blikk på transaksjonskostnadene. De som driver med dataanalyse vet at noe av det første man gjør er å plotte enkle grafer for å se etter sammenhenger, og identifisere verdier som ligger utenfor det man anser som normalt (ekstremverdier), og innenfor transaksjonskostnader finner man flere ekstremverdier.
Hva inkluderes i transaksjonskostnader?
Transaksjonskostnader er altså kostnader relatert til kjøp og salg av verdipapirene som inngår i fondets portefølje som forvalter gjør på investors vegne. Hver gang forvalter kjøper og selger verdipapirer er det penger som skifter hender og mellommenn som må få betalt. De eksplisitte kostnadene inkluderer meglerhonorar, skatter og avgifter, kostnader relatert til valutatransaksjoner mm. Disse kostnadene er enkelt å rapportere, da dette er reelle kostnader som betales.
I tillegg kommer implisitte kostnader, og det er her vi måler hvor lang en strikk er. Årsaken er at det for tiden ikke finnes en felles metodikk. Det er på det rene at det finnes implisitte kostnader, alle som har sett på kursene på valutavekslingstavler vet at du får ikke kjøpt og solgt valutaen til samme kurs. Forskjellen mellom kjøper og selger kursene blir fortjeneste til den som veksler valuta. Slike implisitte kostnader kan også finnes i noen verdipapirer. Det finnes også en annen implisitt kostnad, nemlig hvis et stort fond starter å selge et verdipapir, så kan det medføre salgspress i verdipapiret som gjør at den siste aksjen selges til dårligere kurs enn den første, og motsatt ved kjøp. Dette er også en implisitt kostnad som skal rapporteres. Det er også tilfeller der man tjener på tradingen, hva om fondet oppfører seg som likviditetstilbyder? Altså kjøper aksjer det er salgspress i og selger aksjer det er kjøpspress i? Da kan man få negativ implementasjonskostnader. Utfordringen blir at det kommer inn en viss grad av subjektive vurderinger, hvis man legger godviljen til, så kan man få transaksjonskostnadene til å se lave ut ved å sette gunstig target-kurs som benyttes ved å regle ut disse implementeringskostnadene. I tillegg vil det være tilfeldigheter ute og går, for eksempel ved større markedsbevegelser.
Det siste punktet er at man under MIFID II kan trekke fra anti-utvanningstiltak. Eksempler på dette er fond som blir kompensert av investors handel. La oss si at du betaler 1 % kjøpskostnad for et fond, og 0,25 % går til fondet som kompensasjon på at du gjør handler, mens 0,75 % går til rådgiveren din. Disse 0,25 % aggregeres opp og trekkes fra transaksjonskostnader. En annen måte dette kan gjøres på er å benytte sving-prising. Svingprising er som valutahandelseksempelet ovenfor, dersom mange investorer selger fondene i en periode, så vil forvaltningsselskapet svinge kursen ned, noe som gir dårligere kurs for alle som selger, men som beskytter de som sitter i ro. Tilsvarende svinges kursen opp dersom mange kjøper samtidig.
Fordeling av transaksjonskostnader
Som man ser ovenfor er det relativt store forskjeller mellom laveste og høyeste transaksjonskostnader, men denne grafen er justert til å fokusere på intervallet -0,5 til +1. Hver gruppe har et intervall med bredde på 0,01. Av de aksje- og rentefondene som har rapportert til nå, har over 1100 rapportert 0,00. Det er godt gjort og tyder på at de ikke har fylt ut skjemaene, dermed har jeg tatt disse ut fra utvalget. 200 fond har mindre enn null og 150 fond har høyere enn 1 %. Totalt utvalg er på 6000 ‘eldste klasse’ UCITS-fond som enten er aksjefond eller rentefond og som har rapportert noe i transaksjonskostnad (ex. post).
Brukes med omhu
De nye reglene trådte i kraft 3. januar på tvers av Europa, men foreløpig bør man bruke tallene med omhu og sannsynligvis vil rapporteringen bli bedre etter hvert som standarder trår frem og flere bruker tilsvarende metode. Derimot vil det være slik at en av de viktige komponentene i transaksjonskostnadene er en vurdering av hvor lang en strikk er.
