Markedsbakgrunn
Etter hvert som fondsmarkedet modnes legges dårlige (og gode som hadde feil timing) ideer stille til hvile, mens nye og ‘gode’ ideer dukker stadig opp med brask og bram. Dessverre ser vi noe av disse tendensene i Morningstars kapitalflytmodul i Morningstar Direct:
Mesteparten av kapitalen går inn i fond som er yngre enn 3 år hittil i år (76 % av innskuddene, uttakene holdt utenfor, 83 % dersom man tar med uttakene). Dessverre er ikke dette tilfeldig i år, det har vært slik mesteparten tiden, noe som gjør at det hele tiden er omløp av fond i Europa og at mange av fondene er altfor små.
En faktor er ikke en faktor er ikke en faktor
De enkleste indeksfondene er dem som bare vekter beholdningene basert på markedsverdien, i slike tilfeller vil indeksfondene være relativt like gitt at antallet verdipapirer slik som aksjer er omtrent likt. Detaljer rundt konstruksjonen kan spille en rolle på marginalen, men det er viktigst for de av oss som er interessert.
For faktorfond, altså fond som følger visse regler for å plassere i markedene, men som ikke nødvendigvis vekter basert på markedsverdi, blir det mye viktigere å forstå hvordan fondet blir konstruert og om fondet følger veletablerte ‘faktorer’. Det finnes en hel underskog av ulike faktorvarianter, og utstrakt ‘datamining’ gjør at man bør være naturlig skeptisk til uprøvde faktorstrategier.
50 varianter av grå
Er et faktorfond et indeksfond, hybrid eller aktivt fond? Morningstar definerer «strategisk beta», som er et annet navn på faktorfond, som hybrid dersom fondene følger en underliggende indeks, mens de som har laget sine egne modeller p.t. blir definert som ‘aktive’. For deg som investor spiller det ingen trille, fondene bør vurderes på uavhengig grunnlag uansett basert på deres meritter. Her er en grov skisse over hva som bør vurderes:
Kostnader
Kostnadene i slike fond pleier å være høyere enn rene indeksfond, men lavere enn aktive fond. Vær oppmerksom på kostnadene, høye kostnader reduserer mulighetene for merverdi for deg. Sjekk om det er andre konkurrerende fond med mer attraktive kostnader.
Geografisk rekkevidde
Forsøk å hold deg til globale fond, gitt at det er fornuftig ut i fra nåværende portefølje. Husk at det enkle ofte er det beste, begrens antall fond så mye som mulig gitt de ønskene man har for porteføljen.
Faktorer
I samme ånd som ovenfor bør man helst ha et faktorfond som følger de vanligste faktorene. Det vil være noe utvanning av faktorene, siden de kan være motsatte av hverandre (eksempelvis verdi og momentum), samtidig kan det være en diversifiseringseffekt som gjør at risikoen faller mer enn forventet avkastning. Alt dette kan være periodeavhengig, slik at man bør forvente at selv et fond som har flere faktorer kan gjøre det dårligere enn markedet som helhet.
Faktorer jeg selv ville hatt med i vurderingen er: verdi, småselskaper, kvalitet/profitabilitet (det Morningstar kaller Moat), momentum og lavvolatilitet/lavbeta. Man får sannsynligvis ikke alle i en pakke, og flere av disse faktorene er omdiskutert, og de kan være relatert (eksempelvis kvalitet/profitabilitet og lavvolatilitet/lavbeta). Momentum er omdiskutert i akademia, eksempelvis Fama og French som formaliserte faktorinvestering tidlig på 90-tallet, har ikke med momentum i sine modeller. Samtidig ser vi at momentum i perioder har gitt sterk avkastning, for eksempel i 2017 (se grønn linje):
Disse børsfondene kan du bruke for å sjekke om dine aktive fond har gjort det i forhold til hva man forventer gitt forvalteren stil (klikk på lenkene nederst i artikkelen).
Fondets størrelse
Som nevnt in introduksjonen, det er for mye omløp av dårlige fond i Europa. Stritt i mot ved å velge fond som har tilstrekkelig kapital, minst 700 millioner kroner under forvaltning, helst det dobbelte. For aktive fond som er i et snevert marked, bør man også holde et ekstra øye med de største fondene og se etter tegn til kapasitetsproblemer.
Velg fond med minst 3 års historikk
Tilsvarende bør man ha minst 3 års virkelig historikk. Flere faktorfond har svært god avkastning når man tester hypotesen, mens meravkastningen forsvinner helt når fondet blir lansert. Det kan jo selvfølgelig være at man er uheldig med timingen, men i USA har noen gjort undersøkelser og funnet at det er stor forskjell på back-testede resultater og ‘live’. Derfor har man god tid til å vurdere alternativene.
Slå deg til ro
Når du endelig har funnet ditt fond, slå deg til ro og la tiden være på din side. Selv med de beste intensjoner og undersøkelser, vil det være perioder hvor fondet gir mindreavkastning. La det få gå gjennom disse, såfremt det ikke er noe annet som tilsier at du bør erstatte fondet. Dersom du har gjort grundig gjennomgåelse og latt fondet få kjørt seg inn, så bør du ikke være test-investor i et uprøvd fond. Dersom forvalterne endrer modellen hele tiden, så er det tegn på at du er test-investor. Det er greit med justeringer av retningen, men større endringer bør være gjennomført før fondet blir lansert.
.jpg)
