De som har fulgt med på hva jeg har skrevet har nok forstått at jeg er tilhenger av enkle løsninger. En ting er at det forenkler vedlikeholdet av porteføljen betraktelig, det andre er at det gjør det enklere for andre å hjelpe til dersom det som ikke skulle skje inntreffer, at du blir ute av stand til å styre porteføljen. Det er noe som setter opp sperrer for enkel porteføljeforvaltning, og det viktigste er høy formue og skattehensyn. Sannsynligvis får man ikke medlidenhet av noen. En stor formue trenger ikke å gjøres annerledes enn en liten, men som regel blir det mer komplisert. For det første kan det være at en av grunnene til formuen er et firma som må ledes. Slike privateide firma ønskes som regel å beholdes, men kan utgjøre en stor andel som bør tas hensyn til når man setter opp strukturen på den finansielle formuen.
Slike faktorer er høyst personlige og bør derfor følges opp individuelt. Jeg kommer heller til å fokusere på det generelle bildet om konseptene ved porteføljebygging. I så måte tenkte jeg å ta utgangspunkt i noen av de kontoformene som vi har tilgjengelig i dag.
Ny Individuell Pensjonssparing (IPS)
IPS er en skatteeffektiv sparing til et konkret formål, pensjonssparing. Du bør ikke benytte denne kontoformen til noe annet. Du kan plassere inntil 40.000 kroner årlig inn i en konto, så får man skattefradrag i årets ligning (9.600 kroner). Det er ikke et rent skattefradrag, fordi man må betale skatt på hele det utbetalte beløpet når pengene skal tas ut. I tillegg er man låst helt frem til pensjonsalderen, det er en signifikant ulempe med denne sparemetoden. Pengene må betales ut over mist 10 år og minst til man blir 80 år. Dersom man blir pleietrengende før alle pengene er utbetalt, kan kommunen få store deler av utbetalingen, ifølge Pengenytt. Det gjelder for øvrig annen type inntekt man har. Men det er jo også fordeler ved at pengene låses, da er de utenfor rekkevidde for alskens fristelser. I tillegg slipper man formueskatt og all løpende skattlegging. Summen av alt, vil jeg si dette er en skatteeffektiv løsning, og spesielt for dem i formueskatteposisjon. Siden IPS har ett formål, bør man også ha dette i baktankene når man investerer (mental bokføring). Lang horisont fordrer høy aksjeandel, men kanskje ikke helt til 100 %, man får god diversifisering og begrenset tapt avkastning ved å velge 80/20 eller tilsvarende som et slags maksimum (dog har det vært slik historisk at maksimalt i aksjer har gitt maksimal utbetaling, men historien er nettopp historie). Ofte må man bestemme seg før 22.12. for at leverandørene får tid til å registrere innskuddet før 31.12.
Aksjesparekonto
Nytt av 2017 er aksjesparekonto. Som navnet tilsier, kan man ha aksjer og aksjefond innad i denne kontoen. I motsetning til tidligere lanseringer av nye former for konto, har regjeringen Solberg gitt alle aktørene en overgangsperiode hvor man kan overføre direkteeide aksjer og aksjefond til aksjesparekonto. Det gjør at de som hadde stort urealisert skattbar gevinst, kunne føre over til aksjesparekonto og deretter flytte pengene videre til en annen aksje eller annet aksjefond. Videre kan man ta ut innskuddet uten at det skattlegges, noe som var helt umulig før (først inn, først ut). Det er riktignok ugunstig å overføre andeler hvor man har et urealisert tap.
Det at man kan ta ut innskuddet, gjør at man kan rebalansere til renter dersom man ser at aksjeandelen går utover det man hadde tenkt i utgangspunktet. Men, det å vedlikeholde en portefølje som består av mange ulike verdipapirer og ikke bare aksjer og aksjefond, er noe tungvint. Det beste er å ha alt stående på samme sted for å få full oversikt. Men aksjesparekonto er blitt en svært viktig faktor siden mange investorer hadde investert direkte i aksjer og aksjefond. Siden de største tilbyderne nå har fullt utvalg, er det naturlig å konsolidere kontoene hos din favorittleverandør.
Forsikringskonto
Forsikringskonto har mange navn, som fondskonto link, fondskonto zero, unit linked, også videre. Felles for disse er at det er et forsikringsselskap med dertil regler, som gjelder. I Norge, for å unngå at artikkelen blir like lang som EUs forordninger og direktiver, søker regjeringen Solberg å utligne skatteforskjellene slik at man skatter i forhold til underliggende investering. Dette bør man ta hensyn til allerede i dag, selv om det ikke blir gjeldende før 2019. Fordelen med forsikringskonto er at man kan ha alle typer verdipapirer innenfor samme konto og mikse som man vil. Man kan heller ikke overføre aksjer til aksjesparekonto uten å realisere skatten. I løpet av 2018 bør man derimot undersøke nærmere hva som skjer i forhold til beskatning, det er fortsatt noen ukjente faktorer.
Felles for disse tre
Det som blir felles for disse tre er at det er mindre kritisk når på året man gjør endringer. Det vil si, det kan fortsatt være en fordel å fylle opp aksjekontoen før nyttår heller enn etter for å få et år ekstra med skjermingsfradrag. Dersom man investerer direkte har man en viss mulighet for å kunne utsette skattebelastning eller fremskynde skattefradrag ved å være smart rundt realisering. Det kan man fortsatt i forsikringskonto og aksjesparekonto, gitt at man skal realisere helt. For renteinntekt (utenom forsikringskonto, hvordan dette ser ut etter 2019 er uvisst, og IPS hvor man skatter ved uttak) skatter man uansett årlig, slik at endringer der har mindre effekt.
Hva bør gjøres før nyttår?
IPS er en av de største beslutningene man kan ta og man må gjøre det før 31.12. for at skattefradragslånet skal komme til fradrag på 2017-ligningen. Man har fortsatt ut 2018 for å bestemme seg om man vil slå til på aksjesparekonto og overføre kapitalen dit, det samme har man for å vurdere skatteeffekten av å beholde forsikringskonto.
Man bør også snart vurdere om man har riktig aksjeeksponering. Etter ruglete oppgang siden mars 2009 er det sannsynlig at aksjeandelen har vokst for de som har vært i markedet lenge. Dette gjelder spesielt de som har kort tid igjen til man skal forbruke av sparepengene. Aksjer er ikke nødvendigvis en dårlig investering på lang sikt, forventet avkastning er fortsatt høyest her, sett i forhold til renteavkastningsmuligheter. Det er mer på grunn av at «alt» er dyrt i dag, så bør man justere forventningene til fremtidig avkastning mest og la sparingen gjøre størstedelen av jobben samtidig som man forsøker å ha en fornuftig fordeling mellom ulike aktiva. Denne fordelingen vil avhenge fra person til person.
