Immaterielle eiendeler er en av de kildene til konkurransefortrinn som er oftest benyttet i vår dekning av aksjer. En av tre aksjer har denne kilden til konkurransefortrinn og nesten 60 % av selskapene som vi har klassifisert som ‘bred’ økonomisk vollgrav. Men, bare omtrent 9 % av vår dekningsliste har immaterielle eiendeler som eneste kilde til økonomisk vollgrav, men med immaterielle eiendeler kommer ofte sammen med høye byttekostnader eller kostnadsfordel.
Vi finner fire hovedkilder til konkurransefortrinn fra immaterielle eiendeler; merkevare, patenter, proprietær teknologi og regulering. Hver av disse faktorene gir økt prisingskraft, typisk ved å begrense konkurransen eller gjør at kundene betaler en høyere pris for en opplevd nytte.
Merkevarer oppstår som regel i bedrift-til-konsument forretningsmodeller og disse kan være blant det sterkeste motgiftene mot den voksende trusselen fra utsalgsstedenes egne merkevarer og nisjeprodukter. Når vi måler styrken til en merkevare ser vi etter prisningsmakt. For patenter kan eksklusivitet bety klare konkurransefortrinn. Investorer burde fokusere på varigheten, diversifiseringen og typene patenter, i tillegg til hva slags retning selskapet beveger seg i og ‘disruptive’ krefter. Proprietær teknologi tenderer til å være et fortrinn for selskaper med komplekse produkter, selv om innovasjon og ekspertise i sofistikerte industrier tenderer til også å gi høye byttekostnader. Regulering kommer fra lisenser, rettigheter, løyver eller kontrakter som begrenser konkurranse. Regulatorisk oppsyn kan komme som et tveegget sverd, det kan begrense prisingkraft og begrense kraften i en øknomisk vollgrav.
