Hvor mye bør man ha i norske aksjer?

DNB Global Indeks allokerer 0,25 % av sine investeringer i norske aksjer, mens hver fjerde norske aksjekrone (25,07 % for å være så nøyaktig som tallene tillater) er investert i norske aksjer. Er 1/4 i norske aksjer en god fordeling?

Altfor mye i norske aksjer

Jeg vil si at det er altfor mye med 25 % av fondskapitalen i norske aksjer. Dersom man ikke har særkrav eller særlige forhold som krever det, så bør man anse det norske markedet som en liten kuriositet. Særlig for nordmenn er det større risiko å ha en stor andel i eget marked enn for investorer som sitter i større markeder. Om ‘Average Joe’ er patriot og investerer utelukkende i amerikanske selskaper, så er det ingen krise, dette markedet er såpass stort at man kan diversifisere godt på sektorer, og mange av selskapene er internasjonalt rettet. Average Joe får med seg både EM, DM, og en stor del av verdensporteføljen ved å kjøpe amerikansk. Men selv Joe mangler omtrent halvparten av investeringsverdenen ved å være patriot.

Ola Nordmann må på sin side må ta til takke med å spise fisk, fylle på med olje, finansiert av en lokal bank, gjødsle porteføljen, før man surret det inn i en ledning fra televerkets dager. Hvis vi starter med den siste grafen i denne lille pakken, så ser vi at vi mangler mye i teknologi, industri, helse, forsyning og selv syklisk konsum. Stabilt konsum på sin side er fisk, og det er jo, eh, ganske syklisk.

Hopper man tilbake til grafen på første side, så ser vi at 2000-tallet endte godt for norske aksjer, gjennom en styrking av norskekronen og et råvarerally av de sjeldne, samtidig som globale aksjer slet med ettervirkningene etter dotcom (oransje linjer er de to indeksene kombinert, med 25 % norske aksjer). I graf nummer to, så ser vi at norske aksjer har hatt større fall. Ergo, det er høyere risiko i et så smalt marked som det norske er. Det samme se vi også på graf nummer 3 i pakken ovenfor, det er langt flere ekstremavkastninger i det norske markedet enn i en veldiversifisert portefølje slik som verdensindeksen.

Diversifisering og risikospredning er hovedargumentet for å internasjonalisere og globalisere porteføljen. Les gjerne også en dypere gjennomgang av globalfondenes risiko og avkastning i denne artikkelen. 

Argumentene for høy vekt i norske aksjer er svake

Avkastningen har vært høyere i norske aksjer. 

Tidvis vil norske aksjer gjøre det godt, i andre tilfeller vil norske aksjer gjøre det dårlig. Differansen kommer nok av flere faktorer, men man bør ta utgangspunkt i at det er skjev sektorfordeling, og et konsentrert marked.

Jeg bor her
Vi er 5,2 millioner heldige personer her i Norge, men det eneste vi, satt på spissen, produserer og kjøper av våre egne produkter er tjenesteyting og landbruksvarer. Vi setter opp våre egne hus, ellers kjøper vi biler fra Tyskland, programvare fra USA, diabetes-legemidler fra Danmark, klær fra Asia (muligens designet i Sverige), innredet huset vårt med ting produsert i Kina, ser på en telefon som er satt sammen i Kina, designet i USA, med patenter fra hele verden. Dersom den norske valutaen svekkes vil alle varer vi importerer bli dyrere. Dernest er vår finansielle formue en bare en liten del av totalformuen vår, vi har også humankapital som forankres til norske forhold, men vi har også hus, hytte, en høyt skattet bil (hvis man ikke har kjøpt elbil, eller bor i en by uten bil), og kontanter. Masse kontanter, i nevnte lokalbank. Dersom man derimot har forpliktelser som samsvarer med en viss type investeringer, for all del, det gir all mening i å matche forpliktelser og investeringer slik at man reduserer risiko, men sannsynligvis er det ikke i norske aksjer avkastningen til forpliktelsene ligger?

Jeg kjenner selskapene her best
Ja vel? Som Norske Skog og Seadrill? Statoil? Et globalfond uten hjemmekjære forvaltere og du er i mål. Aksjene i verden går i større grad i samme retning, men det er fortsatt risikospredningsgevinst å hente ved å ha en bred sammensatt portefølje.

Høyere kostnader ved kjøp av utenlandske aksjer

Før kunne det være det, og det kan fortsatt være høyere kostnader i enkelte markeder slik som i vekstmarkedene. Men for de industrialiserte landene har de fleste liberalisert sine kapitalmarkeder og det bør ikke være et godt argument lenger. Man kan få globale indeksfond til 30 basispunkter (0,3 %) p.a., og dersom man heller setter sin lit til aktive forvaltere kan man også finne disse med tilsvarende kostnader som i norske aksjer.

Dropp norske-aksjer fond?

Det er flere veier til sparemålet, og investeringer handler ikke alltid om rett og galt, men å finne en spareform som gir størst mulighet til måloppnåelse. Ved å velge en god og veldiversifisert portefølje kan dette øke sjansen for å nå dine sparemål. Når det gjelder aksjedelen i denne totalporteføljen, tenker jeg at man kanskje kan klare seg helt uten norske aksjer i porteføljen. Det finnes fond som allerede har en bevisst skjevhet til norske (nordiske) aksjer. Hvis man er inne i et slikt globalfond (som allerede har en høy vekting mot norske aksjer), bør man i alle fall ikke kjøpe flere norske aksjer i tillegg.

Overordnet så er det relativt liten kapital i globalfondene som er investert i norske aksjer. Det kan være flere årsaker til det, det ene er at indeksfondene begynner å ta markedsandeler, og disse er usentimentale, og dersom man tar ut indeksfondene fra utvalget går snittkapitalen i norske aksjer i globalfond fra 1,3 til 2,5 %. Med andre ord har norske aktive globalfond i snitt 2,25 % overvekt i norske aksjer. Så har man et snittfond, så kan det være nok eksponering mot norske aksjer allerede.

Rent pedagogisk er det også en fordel ved å bare velge et globalfond og være ferdig med det, det gjør det mye enklere å være investor. Hvis man ser bort ifra at det finnes tusenvis av globalfond også, og at de er av de største kategoriene hos Morningstar. Men sorterer man bort dårlige fond, altfor dyre fond, fond uten kapital, så trenger ikke listen bli helt uoverkommelig heller. 

I denne artikkelen har vi hentet datagrunnlaget fra Morningstar Direct.