Hva er aksjesparekonto?
Aksjesparekonto er en konto hvor man kan handle aksjer og aksjefond som stammer fra EØS-området innad i kontoen uten å måtte realisere skatt for hver salgstransaksjon. Overgangsordningen gjør det gunstig for alle som har opparbeidet stor latent skatteregning, og som ønsker å bytte fond/aksjer (nå, eller en gang i fremtiden). Da er det gunstig å flytte midlene inn på aksjesparekontonå før man gjør endringer i aksjefond og enkeltaksjer. For gruppen med investorer som har stor latent skatteregning i aksjefond har man begrenset med tid til å bestemme seg, og bordet fanger. Overføringen må fullføres før rakettene sendes opp 31.12.2017.
For de som starter fra bunnen av finnes det flere alternativer til aksjesparekonto som man kan vurdere. Den største utfordringen med aksjesparekontoen ligger i det første av de tre sammensatte ordene. Aksjesparekonto er skapt for å være et enklere alternativ til investeringsselskap, i så måte fungerer aksjesparekontoen bra. Men for dem som ønsker å lage en helhetlig portefølje som består av alle typer fond, så blir det kompliserende med aksjesparekonto fordi man må eie alt annet enn aksjer og aksjefond utenfor kontoen.
Utbytte
Utbytte skattes løpende hvert år, noe som er tilsvarende som om man investerer direkte. Dessverre er det en dårligere avtale enn for eksempelvis investeringskonto. Merk at investeringskonto/forsikringskonto står i fare for å få strengere skatteregler (i verste fall strengere enn aksjesparekonto), men hva det innebærer konkret er ikke kjent ennå.
Fondsandeler som foreløpig er i rødt
Man bør også tenke seg om før man konverterer aksjefond der man har opparbeidet seg et tap frem til nå. Det meste av aksjefodn har hatt positiv avkastning i det siste, men det er noen aksjefond med negativ avkastning, slik som DNB Navigator og Odin Energi C, og det kan gjelde en rekke enkeltaksjer. Poenget er at tapene blir klynget sammen med resten av innehavene på konto, mens det stort sett er gunstig å få fradrag så snart som mulig og utsette skattebelastning så lenge som mulig. Men det kan alltid være unntak, for eksempel om man ønsker å samle at for enkelthet skyld og skattefradraget er lite eller andre forhold som er individuelt. En fordel ved å føre over pengene kan være overføring av skjermingsfradraget, ved at man kan benytte dette på fond som har økt i verdi (gitt at man sammenlagt har gevinst). Vanligvis bortfaller skjermingsfradraget dersom man realiserer et tap.
Aksjesparekonto ingen hellig gral
Man får ikke i pose og sekk, men på noen områder blir det enklere å være fondsinvestor. På andre områder så blir det vanskeligere, for eksempel får man ikke hatt rentefond og kombinasjonsfond i en slik konto. Dersom man tidvis ønsker å redusere risikoen, så blir pengene stående som død kapital i aksjesparekonto. Man får nemlig ikke renter på kontanter i kontoen. En av fordelene er at man kan ta ut innskuddet uten å skatte etter FIFO-metoden (man selger andelen man kjøpte først), og denne kan benyttes til rebalansering inn i rentefond. I tillegg får man kun skjermingsfradrag for det laveste av innskuddet i løpet av et år. Dersom man setter inn penger i løpet av året, vil dette alltid være det som man startet året med.
Den store fordelen med aksjesparekonto er at man får skjermingsfradrag, man står som eier av aksjene og aksjefondene, og ikke minst overgangsregelen som gjør at man kan komme seg ut av aksjefond man ikke ønsker å være i lenger uten å bli innløst av skatteårsaker.
Punktet om arv er blitt fjernet, dette har blitt endret fra forslag til gjennomføring av forskrift, dermed er det ingen ulemper med arv og gave i forhold til direkteinvestering. Begge deler har skattemessig kontinuitet, se under "Eksempler og utvalgte spørsmål og svar". Skatte-ABC som sier at aksjesparekonto må avvikles før arv eller gave vil bli endret til jul i følge en e-post fra Skatteetaten. Det man må passe på er at hele Aksjesparekontoen må gis i gave eller arv, man kan ikke dele den opp, for å få skattemessig kontinuitet.
