Årsaken til dette er sammensatt, men forenklet handler det om stordriftsfordeler som medfører at de største kan presse prisen langt lavere enn hva de små indeksforvalterne klarer. I tillegg er det slik at indeksforvaltere trenger mer kapital enn aktive forvaltere grunnet lave honorarer. Det er mange kostnad knyttet til kapitalforvaltning, og flere av disse bare øker, for eksempel juridiske støtte (compliance).
Bildet ovenfor viser markedsandelen til ulike merkevarer som andel av totalkapitalen i indeksfond globalt. Vanguard har en betydelig andel av kapitalen, mens iShares, som spesialiserer seg på børsnoterte fond, kommer på en solid 2. plass. Disse leverandørene er blitt så store at de dominerer statistikken helt.
I tillegg er konsentrasjonen spesielt høy i visse indekser, for eksempel følger 4 av de ti største fondene S&P 500. Topp ti indeksfond står for ca. 30 % av all kapital i indeksfond, totalt 45 % av indekskapitalen er konsentrert i USA-kategorier, mens ca. 11 % står i globale kategorier (hvor USA er en stor andel av investeringene). Amerikansk kapital dominerer rett og slett statistikken fullstendig i indeksverdenen, 77 % av all indeksert kapital kommer i fra fond med amerikansk opprinnelse.
Historien om de døde indeksfondene
Med over 11 000 indeksfond globalt (eldste andelsklasse), bør det finnes det åpenbart noen tapere, nesten 3000 av disse fond har blitt avviklet. Man skal være forsiktig med å dra veldig sterke slutninger basert på enkel deskriptiv statistikk, og spesielt når det gjelder eldste andelsklasse, men tendensen er at indeksfondene som bukker under er dyrere enn konkurrentene (ca. 23 basispunkter, eller 0,23 prosentpoeng dyrere i snitt). Kostnader kan både være årsak og virkning til at forvaltningskapitalen ikke kommer opp på bærekraftig nivå. Avviklede indeksfond hadde i snitt 230 millioner under forvaltning, mens fusjonerte fond hadde ca. 600 millioner kroner under forvaltning. Det rene gjennomsnittet for ikke-avviklede indeksfond er omtrent 8 milliarder kroner i forvaltning. Indeksfond trenger mer mye kapital under forvaltning for å bli konkurransedyktig på kostnadssiden samtidig trenger man stordriftsfordeler for å kunne tilby indeksfond som også genererer tilstrekkelig inntekter for forvalterne.
De største blir enda større
De minste indeksfondene (de 30 % med lavest kapitalnivå) mistet kapital i stor grad i 2016, mens de største sopet inn kapital. Dersom man deler fondene i 10 like store bøtter med omtrent 700 fond i hver (en rekke fond mottar vi ikke fondsstørrelser på), så fikk de 10 % med høyest kapital inn omtrent 10 ganger hva resten av de 90 % mottok til sammen! I tillegg er det slik at nesten 78 % av indekskapitalen kommer inn i aksjefond, nesten 18% står i indekserte rentefond, mens resten blir spredt på kombinasjonsfond, råvarefond, alternative fond, også videre.
Foreløpig er det norske markedet relativt skånet, det er riktignok vanskelig å få oversikt over hvor mye kapital som norske investorer har satt inn i for eksempel børsfond. Man kan anta at mye av kapitalen i norske indeksfond stammer fra norske investorer. Den indekserte kapitalen fortsetter å vokse også her, og flere har fått øynene opp for fordelene ved å investere via fond med så lave kostnader som mulig. Kostnadsjaget presser både de aktive og de passive forvalterne, og det kan skje en ytterligere konsolidering. Minst 30 % av indeksfondene er i rød faresone for å bli fusjonert bort eller lagt ned dersom historikken er noe å gå etter. Disse fondene har langt under en halv milliard i kapital (som var gjennomsnittet for fusjonerte fond), i tillegg opplever de i snitt kapitalflukt. Ytterligere 20 % av indeksfondene må opprettholde innskudd for å bli større og komme seg opp på bærekraftig kapitalnivå. Skal man være på den sikreste siden velger man et av de største fondene, med kapital over 6 milliarder kroner, da er man blant de 20 % største fondene, og hvis vinneren fortsetter å ta alt, er dette det tryggeste stedet å søke tilflukt. Dessverre bidrar man delvis til maktkonsentrasjon, men norske leverandører er svært små i den store sammenhengen, det er først når man velger seg et indeksfond av de internasjonale aktørene man bidrar mest til denne konsentrasjonen. Spørsmålet er om det er så farlig? Kanskje ikke, det viktigste er å få et fond som er best egnet til å følge dine investeringer på veien mot finansiell suksess.
I denne artikkelen har vi brukt Morningstar Direct som kilde til dataene.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/A6OOX7PBSVEJ5BXDFSPKGLO72M.png)
.jpg)
