Det er mange måter en investor kan undersøke valutaeffekter, men en av de mest effektive er relativt rett frem. Let frem historikken for å se på verste scenarioer. Europa er interessant i så måte og det er en relevant sammenligning i samtiden, gitt uttrykk for bekymring rundt euroen og nylige politiske ustabiliteter på kontinentet. Siden 1972 har vi sett 11 perioder hvor europeiske aksjemarkeder har falt mer enn 10 % og av disse falt aksjemarkedene 6 ganger med mer enn 20 %. Spørsmålet en investor må stille seg er om valuta la til en ekstra byrde eller hjalp diversifiseringen under disse periodene, og om en valutasikringsstrategi ville hjulpet med å redusere valutarisiko.
Tabellen ovenfor viser størrelsen på valutaskift under kraftige børsfall. Det finnes noen valuta som skiller seg ut, en sveitsisk investor ville hatt en helt annen opplevelse enn en investor fra en av vekstmarkedene. Sveitsiske franc tenderer til å gi meravkastning i perioder med svakheter i europeiske aksjemarkeder (det vil gi svakere avkastning for usikrede porteføljer i sveitsiske franc), mens vekstmarkedene er det motsatt.
Disse to eksemplene er ikke spesielt overraskende, ettersom den sveitsiske blir regnet som en av de mest motstandsdyktige og vekstmarkedene svinger mye. Derimot er det et par land som kan være overraskende, for eksempel den amerikanske dollaren har ikke vært en like stabil som sikker havn når det har vært stress i europeiske aktiva. Det har bare vært rally i dollaren 3 av de 10 største fallene historisk. Det betyr at dollaren ikke er så effektiv som mange hevder som en defensiv beholdning sett med europeiske øyne. Japanske yen og britiske pund viser tilvarende takter som dollaren, ved å styrke seg i henholdsvis 3 og 4 ganger mot euro i periodene ovenfor.
Sikre eller ikke sikre valuta, det er spørsmålet
Generelt sett er det tre hovedfaktorer investorer må vurdere når beslutningen om valutasikring skal tas.
- Avkastningspotensial: Er ditt lands valutaverdsettelse attraktiv relativt til utenlandske?
- Sikringskostnad: Hvor mye avkastning må man gi slipp på fra kostnadene ved sikring?
- Risiko: Er det diversifiseringsfordeler ved å sikre/ikke sikre?
Første lærdommen fra tabellen ovenfor er at valutabevegelser kan være uforutsigbare and volatile. Se for eksempel på japanske yen, under dotcom-krasjet falt yen 27 % mot euro, mens under finanskrisen styrket yenen seg skarpt med oppgang på 32 %. Derfor vil analysen bety forskjellige ting for forskjellige folk og hjemlandet til investoren vil ha en direkte påvirkning på resultatet av analysen.
På overflaten ser det ut til at australske, kanadiske, og vekstmarkedsinvestorer [og norske, red. anm.] ville fått bedre resultater ved å beholde utenlandsk valutaeksponering (fordi deres valuta faller under stress), mens en sveitsisk investor vil gjøre det bedre ved å valutasikre eksponeringen (styrking av franc gjør at tapene stiger enda mer i målt i lokal valuta). Investorer midt imellom, slik som Eurosonen, Storbritannia og USA, men de kan generelt redusere risikoen ved å valutasikre.
Sensitivitet til renteinntekt – britisk casestudie
Valuta er vanligvis understøttet av stater, har de tilsvarende egenskaper som kortsiktige obligasjoner. Derfor er det nødvendig å også se på valuta i perioder med stress i rentemarkedene. Gitt usikkerheten i etterkant av Brexit, ser vi på de største verdifallene til britiske statsobligasjoner (Gilts) og hvordan valuta endret seg relativt til britiske pund.
Vi har sett 15 perioder siden 1972 hvor Gilts har falt mer enn 5 %, men bare 3 perioder hvor fallet var større enn 10 %. Det er nødvendig å huske på at vi har vært gjennom en periode med gradvis senkning av rentenivået som holder risikoen for fall i obligasjonsverdien lav, kan valutaimplikasjonene fortsatt være viktige.
Igjen er den amerikanske dollaren usikker som sikker havn, med 3 av 10 perioder med dollar-svekkelser. Viktigere er det at resultatene er blandet på tvers av hele tabellen, hvor 1979 har svært ulike resultater i forhold til 1972 og 1976.
Alt annet likt, så kan dette foreslå at konservative investorer bør valutasikre renteeksponering, men man bør også gå gjennom sin tiltro til valutaverdsettelsen for å balansere dersom det er motsetning mellom troen på avkastning og verdien av sikring.
Ovenfor ser vi at norske kroner er billige ifølge Morningstar Investment Managements metode. Det underbygger en argumentasjon om at det kan være verdt å valutasikre der det er mulig. Men det er en kompleks vurdering, fordi grafen ovenfor er relativt til amerikanske dollar, så kan man gjøre argumentet begge veier avhengig av hvilke markeder man ser på og porteføljens sensitivitet til porteføljens utfallsrom.
Som med alle investeringsbeslutninger finnes det ikke enkle svar. Men med strekt verdsettelse i mange av hovedmarkedene, kommer risiko lenger frem i rekken og har valuta en viktig rolle i risikovurderingen.
Artikkelen er skrevet av Olufemi Mada, Investment Analyst & Tanguy De Lauzon, Head of Asset Allocation EMEA.
[Red. kommentar: Det finnes i dag mange muligheter for å valutasikre internasjonal aksjeeksponering i Norge, disse fondene kommer ofte i "øvrige" kategorier fordi deres eksponering er forskjellig fra usikrede fond. Thomas Furuseth]
