Artikkelen var en del av "Asset Class Spotlight Emerging Market", artikkelen er forkortet. Den innholder informasjon i det aller vesentligste om børsnoterte indeksfond.
ESG-utfordringene er uten tvil større i vekstmarkedene, hvor standarder for transparens og arbeidsmarkedsstandarder er lavere enn i utviklede markeder. Dette gjelder spesielt for Kina, som er blant de med lavest rangering basert på Morningstar Sustainability Atlas. Selskaper med lavere ESG-standarder er utsatt for omdømme-, operasjonelle-, finansielle og regulatorisk risiko.
Hva er Kinas hemsko?
I en artikkel som heter «Bridging the Gaps: Effectively Addressing ESG Risks in Emerging Markets» (Sustainalytics) analyserer teamet hos Sustainalytics ESG-landskapet i vekstmarkedene og forklarer hvorfor Kina henger etter når det gjelder miljø-, sosiale-, og styringsfaktorer. Det er ikke overraskende at Kinas økonomiske utvikling og raske befolkningsvekst har bidratt til forurensning av miljøet. Når man ser på selskapsnivå-analyse fra Sustainalytics så indikerer dette at kinesiske selskaper får den dårligste miljø-scoren av alle vekstmarkedsselskaper.
På den sosiale delen mangler Kina tilstrekkelig arbeidsmarkedsstandarder og politikk. Som et resultat av dette, er det flere ulykker på jobben i Kina enn andre nasjoner som Brasil, Russland og India. Et eksempel på dette er Foxconn Technology, som er verdens største produsent av elektronikk på kontrakter og som har kunder som Apple, Hewlett-Packard og Dell, opplevde omdømmetap etter flere dødsfall og forsøk på selvmord ble rapportert ved dets kinesiske fabrikker. Disse hendelsene fikk stor påvirkning på selskapets aksjekurs.
Når det kommer til selskapsstyring har kinesiske selskaper dårlige opplysninger om finansielle og operasjonelle tall gjort det vanskelig for utenlandske investorer å vurdere selskapsrisikoen. Videre er de fleste børsnoterte selskapene statskontrollerte enheter. Delstatlige selskaper er spesielt utsatt for interessekonflikt mellom staten og minoritetsaksjonærer.
Endret sammensetning med ESG-screens
Ved å legge til ESG-faktorer inn i investeringene for å være tro mot egne verdier, vil man også få utilsiktede skjevheter. Dette blir åpenbart når man sjekker de to eneste børshandlede fondene som har ESG-tilnærming. Begge følger en MSCI-indeks, men de har forskjellige tilnærminger. Både UBS MSCI Emerging Markets SRI ETF og iShares MSCI Emerging Markets SRI ETF har riktignok store forskjeller i landeksponering versus en ikke-screenet indeks.
Tabellen viser at SRI-fondene er sterkt undervektet Kina og overvektet India, Sør-Afrika og Taiwan sammenlignet med ikke-justert indeks. Disse landvektene er den viktigste betingelsen for bedre bærekraftscore hos Morningstar og noe som gir indeksfondene 5 globus Morningstar Sustainability Rating.
India og Sør-Afrika
Sør-Afrika krever at selskapene rapporterer om ESG-faktorer. Denne transparensen gjør at landet skiller seg ut ikke bare blant vekstmarkedslandene, men også i forhold til en flere utviklede land. Kontroverser finnes primært innenfor gruvevirksomhetene, fordi det bidrar til miljørelaterte hendelser, i tillegg til menneskerettighetsutfordringer.
I artikkelen “IT Firms Give India an ESG Boost” skriver Jon Hale og Archit Jain at Indias store IT-sektor er ansvarlig for å heve landets overordnede ESG-profil. Det er fordi indiske it-selskaper som Tata Consultancy Services mottar det meste av selskapets inntekter fra europeiske og amerikanske markedene, dermed må de underordne seg vestlige standarder.
Selv om India har hatt rask befolkningsvekst og dette påvirker miljøet, har staten innført politikk for å redusere karbonutslipp, promotere energieffektivitet og forhindre klimaendringer. Når det er sagt, har indiske selskaper en historie med å utnytte barnearbeidere, diskriminere ansatte og korrupsjon.
Avveining mellom ESG og Kina
Til syvende og sist må investorer som er opptatt av ansvarlige og etiske investeringer som samtidig ønsker å investere i vekstmarkeder ta en avveining mellom deres eksponering mot miljø-, sosial-, og styringsfaktorer og deres eksponering mot Kina. En undervekt i Kina representerer en risikofaktor som investorer bør vurdere nøye.
Investorer som krever ESG-håndtering av porteføljen, kan se til indeksleverandører og indeksfond, men de kan også vurdere aktive fond. Selv om de aktive fondene ofte har høyere eksponering mot Kina, har de også lavere bærekraftsscore generelt sett.
Forhåpentligvis vil kinesiske selskaper, med tiden og globaliseringen til hjelp, innarbeide ESG-faktorer som gjør at standardene konvergerer med vestlig standard. Hvis det skjer, kan også investorer i sosialt ansvarlige fond få en representativ Kina-andel i deres vekstmarkedsfond. Inntil det skjer må man inngå et kompromiss mellom det ene eller det andre gjøres.