Alle som har sett på finansielle tall i en viss utstrekning vet at man har sykliske tendenser, for eksempel vil man kunne bruke klassiske ordtak som «stille før stormen» om for eksempel målinger av historiske svingninger. Og «det er alltid mørkest før daggry» dersom man føler at man står midt inne i et sort hull.
Grafikken inneholder flere datapunkter enn jeg vanligvis har med. Årsaken er nettopp kompleksiteten. Fargekodene er delt inn i siste rapporterte kredittkvalitet. Dette er et datapunkt som gradvis vil bli utdatert grunnet ESMAs avvikling av gråmarkedskredittrating i Norden. Jeg har dog begrenset datapunktet tilbake 1 år og mange fond har vi ingen informasjon på. Størrelsen på sirkelen er fondet størrelse, deretter har vi avkastning på Y-aksen og standardavvik på X-aksen, begge disse målt over de siste 3 årene. Navngivningen av fondene er delvis tilfeldig.
Grupperingene
Ved første øyekast ser det ut til å være en ugunstig plassering, høyere risiko og omtrent samme avkastning som midtgruppen. Dette er sannsynligvis grunnet høyere durasjon, eller rentesensitivitet, enn de andre fondene i gruppen. Som vi ser så har flere AAA rating og de investerer i norske statsobligasjoner. De er med andre ord utsatt for en hovedrisikoen, nemlig renterisiko. Siden denne kategorien er den med lengst durasjon i norske obligasjoner har vi ingen bedre kategori for disse fondene.
Videre er det en liten gruppe i nedre venstre hjørne, med Pareto Obligasjon i front. Dette fondet later til å ha egenskapen som muligens gjør at det kunne vært i «Obligasjoner, NOK, Kortsiktig».
Den store gruppen fond er i midten av grafen, og det er umulig å navngi alle fondene, men vi ser at fondene kommer innenfor et relativt tett felt og har både kredittrisiko og noe durasjonsrisiko. Dog må det sies at renterisikoen i det norske markedet er begrenset, spesielt når man ser i forhold til fondsmarkedene i andre markeder. Det norske rentemarkedet er tross alt et lite marked i den store sammenhengen.
Ett fond som later til å ha en relativt attraktiv posisjon, med høy historisk avkastning og moderate historiske svingninger, er Forte Obligasjon. Her har vi begrenset med kredittinformasjon, men, og selv om fondet skriver «investment grade» i beskrivelsen, så ser det ut til at fondet graver dypere ned i gjeldsnivåene for å hente opp avkastning fra obligasjoner utstedt av finansselskapene.
Selv om solen nå skinner, så kan det være en risikabel strategi. Det var flere norske rentefond som måtte skrive verdien av ansvarlige lån i Roskilde Bank til null under finanskrisen.
Samme graf, fargesortert på rentefølsomhet
Her ser vi tydelig at fondene klynger seg sammen i durasjonsintervall.
Historiske svingninger dårlig mål på risiko
Jeg trekker frem en gammel klassiker, og tidsperioden er selvfølgelig håndplukket. Men det er for å vise at risikoen ikke alltid er åpenbar på forhånd.
Rentefondet ovenfor fremstår som et meget godt alternativ i klassen sin. Svingningene er lavere og avkastningen høy i forhold til konkurrentene, fondet gjengitt i blå linje, mens den grønne er snittet i kategorien.
Selvfølgelig er dette et verstefallscase. Fondet er ble avviklet i slutten av 2008, og tapene realisert etter et tap på over 70 % i denne perioden.
Avkastning og risiko
Poenget jeg vil gjøre er at man må ta hensyn til at høy avkastning er et resultat av høy risiko, og det er spesielt gjeldene innenfor rentefond. Dersom alt går bra, er det selvfølgelig en solskinnshistorie, men i min lille verden tenker jeg at man bør være litt konservativ på rentesiden av porteføljen siden dette nettopp skal stabilisere porteføljen og ikke legge til ekstra byrde når det stormer som verst. Det er nå man legger grunnlaget for hvordan det blir under neste turbulens. Ingen vet når dette vil skje, om det er i 2017, 2020 eller 2025, men man må forvente at det kommer perioder hvor det lugger i aksje- og rentemarkedene.
Kilde til alle data: Morningstar Direct.
