Forvaltere og rådgivere en «usynlig» kostnad
Forvaltningsselskapene trekker løpende ut kostnader fra fondets totalkapital, og fondets kapital er jo dine og mine penger. I noen tilfeller trekkes det også ut betingede kostnader, slik som resultatbaserte honorarer, og i alle tilfeller må andelseierne også betale for meglerhonorarer. Det er riktignok strengt regulert hva man kan ta ut av fondets kapital, og dette er noe av jobben til depotmottaker å følge med på, at lover og regler overholdes.
Men siden dette trekkes fra fondets kapital, og fondets avkastning alltid vises netto etter påløpte kostnader, er det ikke alltid så enkelt å få greie på hvor mye avkastning man går glipp av som følge av de ulike honorarene. Det er rimelig rett frem å regne ut totalkostnaden for et fond uten resultatbaserte kostnader (dette inkluderer ikke meglerkostnader), man tar bare investert beløp og ganger med prosentsatsen for løpende kostnader (eksempelvis 0,02 hvis man har 2% løpende kostnader). For 1000 kroner er forvaltningstjenesten ganske billig, 20 kroner i året, det er et tapsprosjekt for forvalterne. For 1 000 000 investert koster den samme tjenesten 20 000 kroner i året. Da begynner det å svi mer for oss sparere. Kjøps, salgs, løpende kostnader og resultatbaserte kostnader fremgår av nøkkelinformasjonsdokumentet.
Verre er det for rådgivningstjenester
Når man tar bilen sin på verksted er det fort gjort at man får seg en liten overraskelse, spesielt om bilen begynner å dra på årene. Men her får man en spesifisert liste over hva som er gjort og hva hver del kostet og hvor mange verkstedstimer man har lagt igjen.
Når man har vært hos en rådgiver og man bestemmer seg for å følge rådet får man ingen spesifisert liste på kostnadene. Man investerer et beløp, og kanskje har en liten del forsvunnet i kjøpsavgift, men ellers er alle pengene intakte.
Men er det slik? Har rådgivningen du nettopp fikk vært gratis? Hvordan dekker rådgivningsselskapene inn sine egne kostnader? Og hvordan går de med overskudd?
Svaret er at også de fleste rådgiverne får lønnen sin fra fondets kapital. Du vet ikke alltid hvor mye, du vet ikke hvilke insentiver rådgiverne har. Selv om rådgiverne skal agere i beste interesse for deg, så kan selskapene ha et underliggende insentiv til å selge utvalgte aksjefond. Årsaken er enkel, for i dyrere fond er det større kake å dele (mellom forvalter og rådgiver). Selger man eksempelvis indeksfond med 0,3 % årlige kostnader, så blir det ikke mye igjen til rådgiveren. Selger man et aktivt fond til 2 % p.a., så kan det hende rådgiveren sitter igjen med 0,5 % i årlige avgifter av kapitalen. Altså mer enn hele totalavgiften til indeksfondet. Men de nøyaktige beløpene er ofte ukjent, siden dette er en avtale som gjøres mellom rådgivningsselskapet og fondsselsskapet.
Man kan komme vekk ved å velge bort rådgiveren?
Ja, men man kommer ikke billigere ut. Rådgivningskostnaden går da heller til en annen part, enten plattformen du handler på, eller fondsselskapet dersom man handler gjennom dem. Man får fortsatt ikke en spesifisering av hva de ulike delene koster, eller man må lete grundig og lenge.
Men det er noe som brygger i horisonten nå. Det finnes ingen gulrot til å bli mer åpen, dermed må pisken tas frem. Europeiske myndigheter har bestemt at du og jeg skal få bedre informasjon rundt hva man faktisk betaler for, det dette skal periodevis rapporteres per kunde (altså deg og meg). Vi vil med andre ord i større grad får en spesifisert kvittering som viser hva det er vi betaler for i kroner og øre, samt i prosent av investeringen. I tillegg vil man skille rådgivning inn i uavhengig og tilknyttet rådgivning. For uavhengige rådgivere blir det forbudt å motta ytelser fra fondsselskapene, mens det for tilknyttet rådgivning fortsatt vil være mulig under visse forutsetninger.
I Storbritannia og Nederland har man gått foran som pilotstudie hva gjelder forbud mot betaling mellom forvalter og rådgiver. Det man har observert der er at terskelen for å få rådgivning har gått opp, man trenger mer kapital før uavhengige rådgivere vil ha deg som kunde. Dernest har man sett at online- plattformer i større grad må konkurrere på pris også når det gjelder distribusjonshonoraret, og at de største og sterkeste plattformene presser prisene hardere mot forvalterne. Videre har rådgiverne, som nå ikke lenger har et underliggende insentiv til å selge aktive forvaltning, i større grad anbefaler lavkost-fond.
I Norge ligger det an til en mildere implementering av forbudet mot returprovisjoner, så vi få se hvor stor påvirkning som kommer gjennom denne runden. Er det en ting som er sikket, så er det at Brussel ikke er ferdige enda, etter MIFID II kommer MIFID III og reglene blir aldri mildere, men det er sikkert enda noen år til. I mellomtiden begynner alle å få det travelt med å rekke fristen for Mifid II som trer i kraft fra 1.1.2018. Da må alle aktører, både fondsselskaper og rådgivere, være klare for å operere under et nytt regelverk.
Presisering: Det finnes rådgivere som gir ut denne informasjon, og visse deler er lovpålagt slik som å dele ut nøkkelinformasjonsdokument. Der fremgår totalkostnaden (uten transaksjonskostnader og resultatbaserte kostnader), kjøps- og salgskostnader. Det finnes også uavhengige rådgivere som sender regning, men disse later til å være i sterkt mindretall, uten at jeg har klart å finne konkrete tall. - Thomas Furuseth
