Investors problem; vi kjøper og selger på feil tidspunkt.

For å si noe om denne avkastningen er god eller dårlig, sammenlignes den mot den normale ‘kjøp og hold’ avkastning. Altså avkastning som du ser på Morningstar og alle andre steder.

Investoravkastningen har noen utfordringer tilknyttet seg

• Hvis en stor investor handler i et fond, så kan dette få stor påvirkning på investoravkastningen
• Som all avkastning er den tidsperiodeavhengig
• Den viser ikke realisert avkastning, det er et gjennomsnittstall for en periode. Det kan være at investorer holder på investeringen etter måleperioden og ikke alle investerte på ved måleperiodens start. 

Möttöläs studie brukte 5-årstall og den ble publisert oktober 2016. Det hadde selvfølgelig vært bedre med tall for en hel tiårsperiode slik at man får med seg krumspringene under finanskrisen. Utfordringen er at Morningstars tegningstall ble påbegynt i 2007/2008, og det er først i det siste at dekningen har vært tilstrekkelig. Dernest har det vært høy aktivitet i fusjoner og avviklinger i Europa, og fusjoner gjør det utfordrende i forhold til kalkulasjonen. Hadde man fått med tall for finanskrise og alle avviklinger, så ville differansene blitt større og sannsynligvis til investorers disfavør.

Hva undersøkelsene viser

Selv om man på enkeltfondsnivå kan få skjevheter, så utlignes disse ofte når man aggregerer til markedsnivå. Da ser man i større grad en trend. I USA har Morningstar gjort disse studiene hvert år siden 2005, og de har konsekvent benyttet seg av 10 årstall. Tendensen er den samme hele tiden, du og jeg bruker høyrisikofond på en dårlig måte. Vi kommer inn sent, festen er allerede i ferd med å dabbe av, vi håper den skal vare hele natten, men finner ut at det er vi som må rydde opp. Ikke bare det, vi blir så lei at vi dropper hele den neste festen også. Vi selger på bunn.

I tillegg klarer vi ikke å bruke strategier som er vanskelige å forstå spesielt godt, slik som alternative fond. Tåkelagte strategier med lavt avkastningspotensial (i dagens laverenteregime) og høye kostnader, der investorer i tillegg bruker fondene dårlig, er dømt til å gi dårlige investoropplevelser.

På motsatt side finner vi indeksfond, hvor investorene vet hva de får, de er billige, og investorene bruker dem på en god måte. Investoravkastningen har faktisk vært noe høyere enn tidsvektet avkastning i indeksfondene i denne perioden.

Hvordan redusere avkastningslekkasje?

Inngå spareavtale. Ingenting er kjedeligere enn en spareavtale, derfor er den helt genial. Kjedelig er bra.

Reduser risikoen. Høyrisikostrategier gir dårligere investoropplevelser. Kombinasjonsfond er kjedelig og kjedelig er bra. Spesielt når det begynner å nærme seg uttak bør man ha et risikonivå som passer til tidshorisonten. Går man inn i pensjonstilværelsen med 100 % aksjer, gjør man det med høy risiko. Faren er at man enten må utsette uttak, eller ta ut midler på et ugunstig tidspunkt. Selv om man fortsatt har mye tid i pensjonisttilværelsen så kan man få noe som kan kalles sekvensiell avkastningsrisiko. Problemet er at dersom du har uflaks, og får svært dårlig avkastning i starten, så hjelper det lite at det jevner seg ut med god avkastning på slutten. Årsaken er at du måtte trekke av porteføljen på ugunstig tidspunkt, og man drar ikke nytte av den påfølgende oppgangen fordi man måtte ta ut penger.

Unngå fristelsen til å investere i noe som har gått bra. Sørg for å ha tilstrekkelig diversifisering, hvis man absolutt skal investere i Funcom, sørg for at det er med penger man har mulighet til å ta høy risiko og ikke med pensjonen.

Ikke kom i posisjon at man må selge på feil tidspunkt. Hvis man har et veldiversifisert globalfond, så bør man ikke selge bare fordi markedene har et dårlig år. Det kan tvert imot være et godt tidspunkt for å rebalansere og putte mer penger inn i aksjemarkedet gitt det passer tidshorisonten din. Tving deg selv til å ha en avkjølingsperiode på minst noen dager før man handler.

Benytt deg av uttaksavtale, det gjør igjen at man unngår å selge på feil tidspunkt. Dersom det ikke har vært noen begivenheter og markedet har vært i en lang oppgangsperiode (slik som nå), så gjør det ikke noe om man tar ut sparingen i større kvanta dersom det er ønske eller behov for det. Nå kan være et godt tidspunkt for å sjekke at man har tilstrekkelig likvid og sikkert plassert kapital de neste 2-3 årene.

Det er verdt å merke seg at spareavtale og uttaksavtaler er utrolig «dumt» dersom man starter sparingen og uttaksavtalen på henholdsvis bunn (spareavtale) og topp (uttaksavtale). Man går glipp av oppgangen ved at man sprer investeringer over tid hvis man tilfeldigvis er på bunn når man starter spareavtale, eller tar med seg nedgangen, på majoriteten av kapitalen, dersom man starter uttak på toppen. Men for de fleste passer dette med hvordan kontantstrømmene kommer og hvordan man har behov for kapital senere. Har man en stor engangsinnbetaling, så kan man gjøre grundigere vurderinger, har man uforutsett engangsutgift, må også timingen vurderes uavhengig. Den store fordelen er riktignok at sparingen gjennom faste avtaler er meget disiplinerende.

Det siste rådet er å holde det enkelt og transparent og med fokus på å holde kostnadene under kontroll. Hvis man forstår hva som bygger opp porteføljen vil man sannsynligvis også kunne bedre avkastningen. Noen ganger vil det fortsatt kunne være at man blir presset til å selge på feil tidspunkt, for helt kontroll på fremtiden vil man aldri ha, så kontroller derfor det som man kan kontrollere og slå deg til ro med det.  Laissez-faire – la det skure og gå.