Det er greit, jeg ønsker at alle forvalterne skal gi sine investorer god avkastning, men statistikken jeg lener meg på viser at de ikke har en lett oppgave. Det er en tung oppgave å løpende gi avkastning til sine investorer som overgår indeksavkastning etter kostnadene er trukket fra. Aktive forvaltere som gav mindreavkastning i 2016 var i sterkt mindretall i norske aksjer. Men det som er mer interessant er å se på hva som gjorde at noen fond dro ifra slik som de gjorde.
Tidligere har jeg ofte gruppert fondene inn etter Morningstar Style Box, eller andre metoder. Denne gangen tenkte jeg å se enda dypere, og se på hvilke aksjer og sektorer som utmerket seg hos vinnerne og «taperne», samt se litt på aktiv andel og andre parametre. Jeg brukte den avanserte modulen Performance Analytics i Morningstar Direct, et verktøy som kun er tilgjengelig for profesjonelle brukere.
Morningstars Manager Research teamet hos oss benytter hele tiden dette verktøyet for å finne ut hvorfor et fond gav de resultatene de gjorde og for å se om det er konsistent med historien som forvalterne forteller. I denne sammenhengen gjør jeg analysene på en lang rekke fond, og aggregerer tallene noe for å kunne gi indikasjoner på hvor merverdien ble skapt på overordnet nivå. Det vil være individuelle forskjeller på fondene.
Oversikt
Verdt å merke seg, er at selv de ti dårligste fondene i mitt utvalg gjør det i snitt bedre enn sin referanseindeks. Det ser vi ikke hvert kalenderår. Det skal dog sies at kun fond som har tilstrekkelig informasjon i vår database er tatt med, 40 unike fond (fond av fond og indeksfond er ikke med) av totalt 49.
Oversikten ovenfor trenger sannsynligvis litt forklaring, spesielt halvdelen til høyre. Meravkastning og avkastning er ganske selvforklarende, men interessant nok ser vi at de fondene med høyest aktiv andel virkelig skinte i 2016, noe som kan være en «risk on» observasjon i seg selv. Den høyre delen (fra allocation) viser avkastning splittet på allokering, aksjeutvelgelse og interaksjon. Interaksjon er den delen av avkastningen som ikke enkelt kan fordeles på de to første. Aktiv avkastning er den totale meravkastningen. Merk, det er noe avvik, da disse blir basert på aggregering av avkastningsinformasjon fra portefølje til portefølje. Morningstar har kun periodevis rapportering (for det meste månedlig), så vi sitter ikke med det fulle bildet. Men som vi ser, så gir det et godt bilde overordnet.
Fordeling mellom allokering og seleksjon kan være litt arbitrært i norske aksjer. For eksempel, mye av allokeringsdelen (4,16 %) kommer fra undervekt i kommunikasjonstjenester, og der har vi ett selskap, Telenor, så om forvalterne er negativ til Telenor eller sektoren vites ikke, men det dukker da altså opp som meravkastning under allokering. Prinsippet er som følger, anta at sektor A gikk dårlig, forvalter hadde overvektet sektor A, dermed vil det komme negativ verdi på allokering. La oss anta videre at personen valgte riktige aksjer i sektor A, og fikk høyere avkastning enn indeksen innenfor sektor A. Dette vil da komme opp i ‘seleksjon’ som positiv verdi.
Hvilke sektorer gav mest merverdi?
Igjen har vi sortert på avkastning, men aggregert tall på to ulike måter. Den øverste halvdelen viser total mer- og mindreverdi som de ti beste fondene, medianen og de ti dårligste fondene hadde i denne sektoren.
I nederste halvdel viser vi i stedet snitteksponering mot sektoren. Altså hvor stor del av fondet var investert i sektoren. Igjen har vi delt inn i topp 10, median og bunn 10.
Det er et par sektorer, eiendom og forsyning, som er tatt vekk av plasshensyn. I tillegg var det liten påvirkning både gjennom eksponering og resultater blant disse to sektorene. Aktiv avkastning i øverste halvdel er da altså meravkastning eller mindreavkastning i forhold til en indeks. Summerer man horisontalt, så finner man samme aktive avkastning som i første tabell lenger opp i artikkelen. For eksempel summen aktiv avkastning topp 10 for alle sektorene blir 19,23 % (inkl. de to manglende sektorene).
Hvis man ser nærmere på tabellen, så ser vi at vinnerne valgte riktige aksjer i energi, finans og defensivt konsum (her finner man også fiskesektoren, men denne er nok mer volatil enn andre matvarer). For kommunikasjon, syklisk konsum og helsevern er det vanskeligere å skille mellom negativ til sektoren (undervekt) og negativ til selskapene og vise versa.
Gode resultater i 2016
I bunn og grunn ser vi at det var svært gode resultater i 2016, men det kommer etter en relativt lang periode med vanskeligheter. Det er også sjelden at man ser at fondene, som gruppe, gir meravkastning i forhold til indeks. Et marked er per definisjon summen av alle markedsaktørene (dvs. for eksempel Hovedindeksen er definert som den "investerbare" delen av markedet, og i så måte ikke hele det norske markedet), så noen har også hatt et dårlig år i fjor, men det var ikke fondsinvestorene i kategorien 'Norske aksjer'. Men det norske markedet har ikke bare investorer fra Norge-fondene.
