Det er verdt å merke seg at jeg her tar for meg de fondene som jeg subjektivt mener er mest relevant for deg, noe som medfører at det kan være viktige fond som har enten dårligere eller bedre avkastning, høyere innskudd eller andre forhold som muligens fortjener omtale. Når det er over 15 000 ulike fondsklasser tilgjengelig via Morningstar.no sier det seg selv at det er vanskelig å omtale alle fond. Fondene som er omtalt her har minsteinnskudd under 500 000 kroner, og er ikke merket som storkundefond. I tillegg har jeg tatt for meg utelukkende aksjefond denne gangen.
Avvikling av fond
Det kan være mange årsaker bak avvikling av fond, men stort sett så handler det om at fondene blir for små til å gå rundt. Derfor har det blitt relativt vanlig, både i Norge og resten av Europa, å fusjonere et fond med lite kapital eller svak avkastning, inn i et fond som har mer kapital og/eller bedre historisk avkastning. Et alternativ som finnes er regelrett avvikling av fondet, hvor investorene får pengene tilbake.
For de av dere som eier fond som er fusjonert inn i fond som ikke har samme investeringsområde, bør man gå to runder med seg selv for å finne ut om dette fondet passer inn i din nåværende portefølje. Kanskje har man et overlappende fond allerede? I så fall bør man gjøre en objektiv vurdering av hvilken av de to fondene man ønsker å beholde. Det bør dog vurderes å vente til etter detaljene rundt aksjesparkonto er klare før man tar harde og irreversible valg med skattekonsekvenser.
Bytte av forvalter
En regelrett avvikling av fond tvinger deg til å endre på porteføljen, eller revurdere fondet du har fått som erstatning. En annen endring som det er mer verdt å følge med på er bytte av ansvarlig forvalter. Nedenfor har vi listet noen av endringene blant de mest kjente aksjefondene for de norske fondene. Du kan sjekke forvalter under fliken «Forvalter» på Morningstar.no.
Som oftest har man god tid til å vurdere hvilken påvirkning dette har for fondet. Vær dog oppmerksom hvis nye forvaltere snur oppned på porteføljen på kort tid. Det kan være at fondet ikke passer til den hensikten du kjøpte fondet og at man bør finne et annet. For visse fond, slik som indeksfond, vil det være mindre kritisk med forvalterbytte, mens ved aktive fond har forvalteren en nøkkelrolle. Så skal det i samme åndedrag nevnes at ikke alle endringer er til det verre, men det er et detektivarbeid for å finne ut hva den nye forvalteren har gjort tidligere.
Høyest mer- og mindreavkastning
Tabellen over er sortert på meravkastning fra høy til lav, og viser topp og bunn. Indeksen som benyttes vises i tabellen, og noen tilfeller avviker vi fra fondets oppgitte referanseindeks, i tabellen ovenfor gjelder det Odin Energi C, noe som kan gjøre at fondet kommer enten bedre eller dårligere ut enn hvis vi kunne bruke indeks som fondet selv benytter. Årsaken til avvik er enten at fondet benytter en sammensatt indeks eller at Morningstar ikke har indeksen i databasen. Før du hopper på de fondene med høyest avkastning og dumper de med lavest avkastning, bør man gå inn på hva som gjorde at fondene havnet der de gjorde. Jeg har lagt merke til at mange fond innen norske aksjer har gjort det godt relativt til referanseindeks, så det kan være verdt å ta nærmere i en egen artikkel. Hvis fondet er fullt av sykliske aksjer, kan det være at man får en lei overraskelse i neste sving. I tillegg bør man være litt forsiktig med fond som oppnår god avkastning mens fondet er lite, så kommer det mye kapital og meravkastningen kan utebli fordi fondet er vanskeligere å forvalte. Det gjelder spesielt i små markeder slik som det norske.
På motsatt side bør man gi aktive forvaltere rom til å ha en periode med dårlig avkastning. Spesielt hvis tilsvarende fond også har dårlig avkastning, kan det være at markedet er ugunstig for denne strategien. Men dersom fondet gjør det dårlig og andre fond med tilsvarende strategi gjør det godt, må man dykke dypere og sjekke om det er noe galt med investeringspremisset.
Topp og bunn nettotegning
Det tar dessverre litt tid før denne statistikken blir komplett, men tendensen kan man se ved å bruke de første 11 månedene. Skagen sliter fortsatt med store uttak, mens DNB soper inn kapital i indeksfondene sine, samt DNB Teknologi (fondet endret navn fra DNB Nordic Technology fra 1.1.2017, samt referanseindeks. Forvaltningsstilen er den samme, ifølge DNB).
Vær tålmodig og gjør en grundig vurdering
Det kan være helt legitimt å gjøre endringer. Men spesielt i 2017 er det et par forhold som taler for at man skal holde seg litt i skinnet. For det første kommer det detaljer rundt den nye aksjesparkontoen i løpet av vårparten. I følge forhåndsuttalelser fra regjeringen, så vil det være en overgangsordning. Dersom betingelsene fra markedsaktørene blir god, ser jeg ingen grunn til å vente med å overføre til en slik konto dersom man har et latent skattekrav. Desto større skattekrav, desto større insentiv har du til å vente og se. Det kan gjøre at man kan spare en god del skatt hvis man skal bytte fra ett aksjefond til et annet.
