Morningstar har nå for første gang gjort en studie i Europa på dette området. I USA har vi gjort studier av investorers aggregerte adferd i alle fall 10 år på rad nå, og selv om tallene varierer noe fra år til år, så er tendensen den samme. Investorer kjøper og selger fond på feil tidspunkt, og desto høyere risiko det er i underliggende, desto større gap blir det mellom opplevd avkastning og avkastning som står på Morningstar.no og i forvalterens egne brosjyrer.
Hvordan måler Morningstar dette?
Morningstar har i lengre tid kalkulert noe som vi kaller for investoravkastning. I motsetning til totalavkastning eller bare avkastning, hvor man tar siste fondskurs (justert for utdelinger) og deler på kursen i starten på perioden, så vekter investoravkastning månedsavkastningen basert på kapitalen og kapitalflyten i fondet. Enkelt forklart la oss anta at et fond har 1 million i kapital og oppnår 100 % avkastning i en periode. Så oppdager investorer at dette fondet gjør noe ekstraordinært og pløyer 100 millioner inn i fondet. Fondet er da på 102 millioner. Deretter faller fondet med 50 % i neste periode, og kapitalen går fra 102 til 51 millioner. De investorene som var med fra starten så fondets verdi gå fra 1 til 2 og tilbake til 1. Ergo de hadde null i avkastning. Men majoriteten av fondets investorer så deres kapital gå fra 100 millioner til 50, og dermed -50 % avkastning. Totalavkastningen vil være 0 %, mens gjennomsnittlig investoravkastning vil være i nærheten av -50 %.
Noe støy i datasettene
Hvis man ser på enkeltfond, så kan investors avkastning påvirkes mye av en enkelt investor. I tillegg vil det, som nevnt, være noen systematiske effekter, for eksempel vil en person som månedssparer og egentlig ikke forsøker å ‘time’ markedet, men fortsatt kan få enten positiv eller negativ investoravkastning i forhold til normal avkastning grunnet markedsforholdene.
Men når man aggregerer tallene opp på et amerikansk eller europeisk nivå, så vil man se noen tendenser. Og tendensen i Europa sammenfaller med den vi har sett i USA i over ett tiår nå. Investorer tenderer til å tape avkastning grunnet feil tidspunkt for sine handler.
Periode
Grunnet sammensetningen av dataene ble det valgt siste 5 årsperiode. Siden man ikke får med seg finanskrisen, så kan det påvirke resultatene forhold til studien som ble gjennomført i USA.
Hovedfunn
I alle fond taper investorer i snitt 34 basispunkter (0,34 %) per år, noe som ikke høres mye ut i utgangspunktet, men dette er altså i relativt gode tider. I tillegg er det like mye som mange indeksfond koster i året. Videre er det slik at gapet øker for de fondene som har vanskelig forståelige strategier, slik som alternative fond (58 bp) der også avkastningsmuligheten var liten i utgangspunktet.
For å unngå utilsiktede skjevheter, har forfatteren unngått å bruke Morningstar Kategori, men i stedet aggregert til større kombinasjoner av kategorier slik at tallene blir robuste.
Her ser vi at i de mest risikofylte kategoriene så er gapet størst, ergo så bruker investorer høyrisikofond dårligere enn fond som er enkle å forstå.
En interessant observasjon i dagens marked er at indeksfond har hatt et positivt gap, noe som betyr at investorer i passive fond har brukt disse fondene bedre enn deres aktive motparter. Når man i tillegg vet at en rekke brede indeksfond har gjort det bedre enn deres aktive motparter i perioden etter finanskrisen, så gjør adferdsgapet det enda mer problematisk.
Hva kan gjøres for å bedre resultatene?
1. Sørg for å holde temperamentet under kontroll. Det gjelder for øvrig både på gode og dårlige dager. Dersom svingninger i markedet gjør at du trekker frem PC og nettbrett for å gjennomføre transaksjoner er du dessverre på gyngende grunn. Dessverre kan markedene trekke frem det verste i oss, både grådighet og frykt. Grådigheten dukker opp når en aksje, et fond, eller et marked har gått mye. Frykten kommer når vi har hoppet på og fallet kommer. Kjøp på topp og selg på bunnen er en god oppskrift på hvordan man taper penger i markedet. Legg inn automatisk kjøp (månedssparing) og legg gjerne inn salgsavtale når den tid kommer. Da får man spredt investeringen over tid, og man lærer seg fondene å kjenne med et mindre beløp.
2. Unngå smale fond. Se om du virkelig har behov for et indisk IT-fond. Ved å i stedet fokusere på brede fond med fornuftig kostnadsprofil er man sikrere på at det er et fond som kan stå seg over lang tid. Desto større svingninger, desto større potensielt problem får man med utfordringene i første punkt. En av de store fordelene ved kombinasjonsfond, er at man ikke ser risikoen til enkeltkomponentene, noe som gjør at man enklere klarer å holde på investeringen.
3. Spar langsiktig, velg fond som holder seg. Når man sparer så bør man sørge for at man kan ha fondet i lang tid, i alle fall tilsvarende sparehorisonten. Det er verdt å bruke ekstra tid på å sørge for å velge et fond som passer beskrivelsen.
4. Rebalanser jevnlig, men ikke for ofte. Sjekk fondene 1-2 ganger i året. Når man rebalanserer må man være nesten litt selvpinende, ved at man lener seg mot markedet. Det betyr at man kjøper det som har gått dårlig, enten med friskt innskudd, eller flytter penger fra det som har gått bra over til det som ikke gikk bra. Vær riktignok oppmerksom på en eventuell skattebelastning og forsøk å være smart slik at man ikke drar på seg høyere skatt enn nødvendig.
For de som ønsker å lese hele studien fra Morningstar kan den leses her.
Artikkelen er basert på studien av Matias Möttölä. Inspirasjon til de fire rådene er hentet fra en artikkel forfattet av Jonas Lindmark. Begge jobber hos Morningstar.
.jpg)
