Aksjesparkonto, kombinasjonsfond og skjermingsfradrag

Rentefradrag og renteinntekt beskattes som alminnelig inntekt (24 % fra 2017), mens «utbytte m.v.» oppjusteres med en faktor på 1,24. Det vil si at gevinster og utbytte fra aksjer vil beskattes med en sats på inntil 29,76 %. Man har riktignok et skjermingsfradrag som er planlagt at skal økes med 0,5 prosentpoeng i forhold til dagens for å komme nærmere NIBOR (interbankrenten). Hvorfor man ikke kan ta utgangspunkt i NIBOR i stedet kan man jo kanskje undre på, dersom hensikten er å komme nærmere den. Utfordringen med større forskjell mellom rente- og aksjebeskatning er at visse spareformer, som forsikringssparing, har blitt definert som renteinntekt, mens man i realiteten kan ha aksjeeksponering (samt et lite forsikringselement).

Aksjesparkonto

Hittil har man kunne kjøpe og selge fond (samt enkeltaksjer hos enkelte tilbydere) gjennom forsikringssparing uten å måtte skatte av gevinst. Regjeringen har foreslått at det skal opprettes en ny konto kalt Aksjesparekonto hvor man kan gjøre transaksjoner hit og dit, uten å måtte løpende betale skatt av gevinst (og få fradrag for eventuelle tap). Denne aksjesparkontoen vil også, i motsetning til forsikringssparing, motta skjermingsfradrag. For aksjeinvestorer så vil det være et lite skår i gleden at utbytte vil bli skattet løpende, mens de som investerer i aksjer via fond vil sannsynligvis slippe unna dersom fondet reinvesterer utbyttet. I utenlandske fond er det vanlig å tilby både utbyttebetalende og akkumulerende andelsklasser, så da bør man passe på at man får ikke-utdelende fond og heller selge seg ned dersom det er behov for kontanter. Kontoen er forbeholdt aksjefond med mer enn 80 % aksjer. Kombinasjonsfond og rentefond kan ikke plasseres her.

I og med at man får skjermingsfradrag, så vil jeg anta at gevinsten blir oppjustert med faktoren 1,24.

For de av dere som investerer direkte i aksjefond, så ser det på papiret ut som man bør benytte seg av det planlagte vinduet og konvertere eksisterende fond/aksjer inn i en slik konto. Muligens lønner det seg også for direkteplasserte aksjer. Fordelen med denne kontoen er at man kan gjøre transaksjoner og bytte mellom fond og aksjer uten at det påvirker skattebelastningen. Selv om man ikke tenker å benytte seg av muligheten, kan det være greit å sikre seg for fremtiden (opsjon som forhåpentligvis er gratis, og forhåpentligvis vil det ikke være tilleggskostnader med en slik konto). For de som allerede eier forsikringskonto, så må man sannsynligvis skatte av gevinst før man setter inn pengene. I og med at skjermingsrenten er lav, samt at man sannsynligvis får en betydelig oppjustering av fremtidige gevinster, så vil det sannsynligvis ikke lønne seg å bytte fra forsikringssparing til Aksjesparkonto dersom man har et latent skattekrav i førstnevnte.

Lanserer en standard for å bøte på et problem, så nå har vi to

Dette er kanskje en urettferdig observasjon. Men altså, nå må man velge mellom investering direkte, investering i forsikringssparing og sparing i aksjesparingskonto. Den store fordelen med forsikringssparing er at man kan samle aksjer, renter og kombinasjonsfond i samme innpakning og man kan flytte mellom aksjer, renter og kombinasjonsfond uten at det utløser skatt. Hvis man skal gjennomføre rebalansering mellom renter og aksjer utenfor forsikringssparing, så vil dette fortsatt utløse skatt når man går fra aksjer til renter (også motsatt vei, men man skatter allerede årlig av rentegevinst, slik at den latente skattekravet kan være mindre blir uansett oppgjort ved årets slutt, mens ved aksjefond så kan man ha opparbeidet gevinster over svært mange år). 

Men det er også en annen forskjell, innenfor forsikringssparing går man glipp av skjermingsfradrag, samt at man skatter inntektene ved uttak som renteinntekt. Altså 24 % i stedet for 29,76 % (før fradrag av skjermingsrente). Hva som lønner seg ved aksjesparing er nesten umulig å forutsi, fordi det avhenger av blant annet avkastning og skjermingsfradrag i fremtiden. I tillegg har politikere en lei tendens til å flikke på regelverkene over tid.

La oss ta et veldig enkelt eksempel. Ved 1,1 % skjermingsrente, vil man få effektiv skattesats på 24 % ved en avkastning over ett år på 5,7 %, all avkastning over dette nivået vil det lønne seg å være i forsikringssparing, og under vil lønne seg i aksjesparkonto. Øker skjermingsrenten til 2 %, så vil man oppnå paritet mellom forsikringssparing og aksjesparkonto ved 10,4 % avkastning. Valg av spareform er altså et spill på hva man tror om avkastning og renteutsiktene, ergo vil noen tape skattemessig på å ha valgt forsikringssparing, og noen vil tape på å velge aksjesparkonto og motsatt. Tror du på renteoppgang, så blir aksjesparkonto sannsynligvis gunstig. Er du redd for store tap er også aksjesparkonto gunstig, fordi også tapsfradraget blir multiplisert opp med faktor på 1,24.

For rente- og kombinasjonsfondssparing er det dog ganske mye enklere. Gitt at forsikringssparingen er billig, så lønner det seg å ha fondene der, fordi man kan utsette skatten. For kombifondene har reglene også blitt rimelig komplekse ved at fondene må dele ut rentegevinsten (og mer til), så for enkelthetsskyld kan det være greit å ha slike fond i forsikringssparing (spesielt ved lav aksjeandel).

Effektiv skattesats

Opprettelse av aksjesparkonto og andre elementer som statsbudsjettet inneholder er ennå ikke vedtatt, så man må smøre seg med litt tålmodighet for å se hva endelig utfall blir.

Skatten på aksjer ser riktignok ut til å bli komplisert, og uavhengig av valg, kan man måtte ende opp med å skatte høyere enn om man hadde valgt alternativet. Velger du forsikringssparing blir det enkelt, du skatter som renteinntekt (foreslått til 24 % fra 2017).

Som du ser så har skjermingsrenten stor betydning for hva som lønner seg. Akkurat nå er den svært lav, og med utsikter til at den skal forbli lav. Dermed skal det ikke så høy avkastning til før det lønner seg med unit link sett i forhold til skattetrykket. Ovenfor er diagrammet stilisert og forenklet, det er bare gjort over en periode (1 år), og rentes rente har ikke blitt tatt hensyn til og heller ikke fremføring av skjermingsrente (ergo ved avkastning inntil skjermingsrenten, antas effektiv skattesats å bli null). Allerede ved et par prosent skjermingsfradrag ser skattetrykket rimelig likt mellom aksjesparkonto og forsikringssparing ut ved en langsiktig forventet avkastning for veldiversifiserte aksjeporteføljer. Slik situasjonen ser ut nå er det ikke tegn til så høyt skjermingsfradrag

Et viktig element er glemt

Det begynner å bli rimelig komplisert skattesystem for aksjer, KISS ble glemt (Keep It Simple, Stupid). Man ønsker langsiktige insentiver for sparing og gir fradrag som gir bokføringsmareritt. Heldigvis så gjøres det meste for en, men hvis man ønsker å holde kontroll selv, så er det mange bevegelige komponenter man skal følge med på. Dessverre så øker også kompleksiteten ved at man begynner å differensiere skattebelastning mellom aksjer og renter. Så skapes det utilsiktede bivirkninger som man må lappe på etterpå, deretter kommer nye utilsiktede bivirkninger. Man kan heller ikke være trygg på at dagens ordning fortsetter, det kommer nye reformer titt og ofte, noe som kan gjøre dine valg ugunstige i fremtiden (nesten uavhengig av hva man velger …). Det er jo en utfordring når man for eksempel skal spare til pensjonen. Dersom det kommer en endring hvert 10. år, så vil systemene endre seg 3-4 ganger før man går av med pensjon og deretter 1-2 ganger til mens man er i pensjonstilværelsen.

I den situasjonen vi har kommet nå, så kanskje det hadde vært bedre at man holdt det enkelt ved å sløyfe skjermingsfradrag og oppjusteringer, og heller holdt skattesatsen på 24 % for alle aktiva.

Hvilke foreløpige konklusjoner kan man ta?

Det er fortsatt tidlige dager, og man må ta høyde for at detaljer blir sluppet som gjør at konklusjonene blir endret. For de som vil forberede seg, ser vil konklusjonene se slik ut:

- Flytt direkteinvesteringer i aksjer og aksjefond inn i Aksjesparkonto, med mindre kostnaden ved en slik konto blir for høy og gitt at man får et vindu med flytting uten realisering av gevinst (dette kan først gjøres ila 2017). Dersom fornuftig sett fra totalbildet, vent med å bytte mellom aksjefond inntil detaljene er klare. 

- Behold forsikringssparing med latent skattekrav.

- Om man bare skal velge aksjer og aksjefond, velg enten å gjøre det i den fremtidige aksjesparkonto eller gjennom forsikringssparing dersom man skal gjøre endringer underveis. Hva som lønner seg av de to er høyst usikkert, spesielt dersom man investerer for lang sikt.

- Hvis man derimot skal flytte mellom rentefond og aksjer/aksjefond, eller ha kombinasjonsfond, så vil det være tryggere å velge forsikringssparing dersom kostnadene til forsikringskontoen er lav. 

- Det er ventet at både multiplikatoren og skattesatsen blir endret igjen i 2018, noe som vil bidra til å vri skattefordelene i favør av forsikringssparing, med mindre også skjermingsfradraget justeres opp en gang til (alminnelig skattesats 22 % ned fra foreslått 24 % i 2017). 

Viktig opplysning:

27.10.2016, 10 dager etter publisering av artikkelen, fremmet Finansdepartementet en høring om skatt i fondskonto/forsikringssparing slik at man skatter i henhold til underliggende. Denne artikkelen er basert på dagens regelverk, hvor fondskonto link blir beskattet som renteinntekt.