Kombinasjonsfond har mange attraktive egenskaper
Kombinasjonsfond har fordelen ved å være alt-i-ett produkt, hvor man kan følge opp en forvalter i istedenfor å gjøre valg omkring aksje- og rentedelen i fondet selv. Følgelig er kombinasjonsfond enkelt å benytte for investoren å benytte effektivt. Ofte så forhindrer et fornuftig sammensatt kombinasjonsfond at noen av de verste instinktene våre kommer på en dårlig dag i markedene ved at det er forvalter som gjør valgene på vegne av spareren innenfor relativt strenge rammer. For mange av brukere av Morningstar.no er dette valg man gjør bevisst, og man har egne oppfatninger om hva som bør og ikke bør være en del av porteføljen. Vi har også egne oppfatninger rundt hvilken aksjeandel som er passende, men for majoriteten av investorer så kan ferdigløsninger være en bedre måte å løse investeringsutfordringene på, prinsippielt sett.
Finanstilsynet har blant annet en kommentar til at kombinasjonsfondene ikke i større grad inneholder mer passiv forvaltning (eksempelvis ved å benytte ETF/indeksfond), og argumentene er en variant av nedenfor, at kostnadene ville blitt lavere. Vi som er bevisste investorer kan sette sammen porteføljen vi ønsker, men ellers må man benytte seg av det ene indekskombinasjonsfondet som finnes. Som med andre fond, bør man også følge opp forvaltere av kombinasjonsfond, og kostnader er en svært viktig del av vurderingen, men også hvordan forvalteren benytter rammene som finnes. Men for min del tenker jeg at fond for massene bør være rimelig trauste greier slik at man i størst mulig grad forhindrer adferdsrelaterte feilgrep.
Finanstilsynet reagerer derimot sterkere på at kostnadene ved å investere i kombinasjonsfond later til å være høyere enn å investere direkte i underliggende fond. Finanstilsynet hevder det er vesentlig dyrere å investere i kombinasjonsfond versus direkte i et aksjefond og rentefond. Som med alle fond, vil det være noen som er billigere, mens andre fond er dyre og Finanstilsynet viser denne distribusjonen.
Siden Finanstilsynet har regnet ut distribusjonen av kostnader, så tenkte jeg å se på det overordnede bildet ved å se på gjennomsnittet på andre måter enn det Finanstilsynet har gjort (jeg ser ikke noe poeng i å gjenskape deres resultater, de kan dere lese i lenken ovenfor). I mitt utvalg har jeg dog også med utenlanskregistrerte fond gitt at disse ligger i norske kombinasjonsfondskategorier, totalt 68 klasser av fond er tatt med.
Ovenfor har jeg benyttet mediankostnad for aksjefond i gruppene Norden (1,7 %; løpende kostnad i parentes), Vekstmarked (1,9 %) og Globale aksjer (1,71 %) med fordeling på henholdsvis 20 %, 20 % og 60 %. Tallene er ganske like hverandre, så fordelingen spiller faktisk ikke så stor rolle, og samlet kostnad for aksjeposten ble da satt til 1,75 %. Tilsvarende har jeg benyttet medianen for personkunder i Morningstar Kategori Globale renter sikret til NOK (0,55 %), norske obligasjoner (0,5 %), norsk kort obligasjon (0,41 %) og norsk high yield (0,8 %), med fordeling på henholdsvis 70%, 20 % og 5 % på både high yield og kort obligasjon. Den med størst påvirkning for kostnadsnivået er high yield. Pengemarked er ikke tatt med fordi vi ikke har prekalkulert gjennomsnittlig løpende kostnad i Morningstar Direct. Pengemarked hadde nok dratt kostnaden ned. Snittkostnaden for rentefond ble da 0,54 %, noe som er 0,04 % høyere enn Finanstilsynet la til grunn, med andre ord synes forutsetningen som Finanstilsynet la til grunn være innenfor rammene. Deretter har jeg benyttet disse tallene som forutsetning for tabellen ovenfor ved ulik aksjeandel for aktive porteføljer.
Ved å benytte min «gjennomsnitt av median»-tilnærming så ser man at ja, kombinasjonsfondene later til å være på den dyre siden, med merkostnad i størrelsesordenen 11-15 basispoeng (1/100 av 1 %) hvis man tar hensyn til aksjeandelen. Jeg håper også at tabellen ovenfor kan brukes som referansepunkt for å si om ditt kombinasjonsfond er dyrt eller ikke. Hvor mye er 15 basispoeng i året? Det er omtrent 150 kroner ekstra per 100 000 kroner investert. Det er ikke mye ekstraarbeid man skal ta på seg før vinningen går opp i spinningen, men har man større beløp investert, så blir regnestykket fort annerledes. Argumentene må i så fall være at man enten klarer å finne bedre fond, eller at man kan finne billigere fond enn det som er ferdig pakket. Et annet poeng man kan trekke er at vi må være bevisste forbrukere også når det kommer til kombinasjonsfond og sjekke at kostnaden er innenfor rimelighetens grenser.
Kontinentale fond
En annen måte å se det på er i forhold til kombinasjonsfond på kontinentet.
Tabellen ovenfor er rangert på feltet "totalt" (gjennomsnitt løpende kostnader for alle kombinasjonsfondene i utvalget). Denne totalen vil påvirkes av hva slags fond som finnes i et marked og hvor mange det er av disse. For eksempel er det mer interesse for lav aksjeandel i visse markeder. Det er bare i aggressiv-bolken (hvor det er ganske få fond i Norge) at norske forvaltere er på 5. plass, ellers er fondene fra Norge på 2. plass bak Nederland både på moderat og forsiktig-kategoriene. Det skal dog nevnes at i Nederland må investorene også betale for rådgivning i tillegg til løpende kostnad for fondene. Uansett, i denne sammenhengen så kommer norske kombinasjonsfond godt ut.
Fattig trøst?
Det er kanskje en fattig trøst at noen har det verre enn oss når vår rettferdighetssans blir skjerpet. Selv om jeg syns Finanstilsynets innsats for å gjøre investors hverdag bedre er prisverdig, er jeg også litt bekymret. Hvis vi blir så strenge i Norge at forvalterne heller velger Luxembourg eller Irland enn å sette opp fondene i Norge, så vil det mest sannsynlig være til investors ugunst i større grad enn det er for forvalterne selv når vi ser tabellen ovenfor. For selv om det er dyrt med kombinasjonsfond sett i forhold til en egenkomponert miks av fond, så er ikke fondene som finnes i Norge blant de dyreste i Europa, de tenderer til å være i den billigste enden. Dermed ville vært synd om Finanstilsynets innsats for bedret hverdag for norske investorer ender med at det er det luxembourgske tilsynet som skal følge oss opp i fremtiden, også for investorene.
