Faktorinvestering brer om seg, og det er spesielt populært i USA og lokalt har vi også sett at det kommer nye aktører som spesialiserer seg på dette. Eksempelvis har Norges Bank Investment Management (som forvalter oljefondet) fått utarbeidet forskningsrapporter som anbefaler at man tilter oljefondet mot slike faktorer. Men en faktormodell slik som Morningstar nå har lansert har mange anvendelsesområder. Blant annet kan man etterprøve forvalterne og se om det de sier holder vann (se egen artikkel med beskrivelse av Skagen Global og Nordea Stabile Aksjer Global), man kan se på estimert risikopremie for en bestemt portefølje eller faktor, samt bruke faktormodellen som en del av risikovurderingene.
Hva er faktorer?
Morningstars globale risikofaktormodell forsøker å identifisere hvilke egenskaper som finnes ved enkeltaksjene som gir dem en spesiell karakteristikk. I tillegg ser modellen på de underliggende egenskapene til aksjene og ikke nødvendigvis hvor aksjen er listet, eller hvilken sektor den befinner seg i. Det er nyttig for å finne den samme eksponeringen til en aksje, dermed vil det være slik at norske aksjer kan ha vekstmarkedseksponering, eksponering mot Euro også videre.
Morningstar kjører risikofaktormodellen på daglig basis og den vil utelukkende være tilgjengelig i profesjonelle produkter slik som Morningstar Direct. Men ved at den er tilgjengelig der, vil det også kunne dryppe på våre kjære lesere siden det gjør det mye enklere å foreta vurderinger av aksjefond.
Faktorene består av 11 stilfaktorer (hvorav 6 er kun tilgjengelig hos Morningstar), 11 sektorfaktorer, 7 regionaleksponeringer og 7 valutaeksponeringer. For detaljert beskrivelse av metodikk, vennlig klikk her.
Avkastning og faktorer
En av de interessante delene av metodedokumentene for Morningstars Global Risk Model er resultatene for hver av faktorene historisk. Det er en del lærdom i disse grafene som jeg fikk lyst til å dele med dere. De av dere som er interessert i statistikk, kan gjerne hoppe ut på dypt vann (klikk her). Jeg kommer til å fokusere på de elleve stilfaktorene, siden disse er de mest kjente, også vil jeg ta med de nevnte seks faktorene som kun finnes hos Morningstar.
Økonomisk vollgrav (Moat)
Denne faktoren baseres på Morningstars kvantitative økonomiske vollgrav rating (Morningstar Moat Rating), som er designet for å vurdere styrken til selskapets konkurransefortrinn og den skal vurdere hvor bærekraftig deres fremtidige profitt er.
Grafen nedenfor viser at økonomisk vollgrav er spesielt nyttig i perioder med forhøyet usikkerhet, slik som i perioden rundt dotcom- og finanskrisen i 2008-2009, men at det er mer begrenset effekt når verdensøkonomien er på bedringens vei.
Finansiell helse
Denne faktoren baseres på Morningstars måltall kvantitative finansiell helse og dette tallet er designet for å vurdere selskapets finansielle posisjon og hvor sannsynlig det er at selskapet kommer i finansielle problemer. Igjen ville fond eksponert mot selskaper med sterk finansiell helse kommet godt ut i kriseperioder.
Eierskapspopularitet
Popularitet blir målt på en annen måte enn de to foregående faktorene. De to første er en del av Morningstars kvantitative aksjerating, mens her bruker vi Morningstars sterke beholdningsbaserte database over fond for å finne ut hvilke aksjer forvaltere kjøper og selger. Vi finner at de porteføljene som inneholder mange selskaper med høy eierskapspopularitet tenderer til å gjøre det dårligere enn de som har upopulære aksjer. Størrelsen på denne effekten er derimot ikke statistisk signifikant, vi finner på tross av dette at forskjeller i eierskapspopularitet er ganske meningsfulle for å forklare fremtidige variasjoner i avkastningen.
Eierskapsrisiko
Tilsvarende som eierskapspopularitet, bestemmes denne faktoren av hvilke fond som eier aksjen. Fond som har hatt høy risiko siste 36 måneder antas å fortsette å velge aksjer med høyere risikoprofil. Vi ser på grafen nedenfor at utslagene blir spesielt store i kriser og rett etter finanskrisen steg premien for å velge slike aksjer.
Verdsettelse
Verdsettelsesfaktoren benytter igjen Morningstar kvantitative aksjerating og mer spesifikt Morningstars kvantitative verdsettelsesmåltall. Denne representerer hvor billig eller dyr en aksje er i forhold til dets underliggende verdi. Vi finner at verdsettelsesfaktoren er en signifikant indikator på fremtidig avkastning som vist på grafen nedenfor, og en portefølje av undervurderte selskaper vil sannsynligvis generere sterkere avkastning uavhengig av markedsforhold.
Likviditet
Aksjelikviditet har blitt skrevet om siden 1968, men den første forskningsrapporten som skrev om fremtidig avkastning og likviditet kom sannsynligvis i 1986, men mange forfattere har skrevet uttømmende om dette temaet. Likviditet kan måles på flere ulike måter, men vi definerer likviditet som omløpshastighet av aksjene. Over tid har vi funnet at likviditetspremien er liten, men at den later til å være motsyklisk, siden den gir mest merverdi i turbulente tider.
Momentum
Momentum har vært kontroversiell siden den ble oppdaget, siden momentum er å finne aksjer som har nylig gjort det bra, fordi disse tenderer til å fortsette å gjøre det bra fremover. Momentum ble beskrevet i 1993, men har vært gjenstand for talløse studier siden. Våre tall viser at momentum fortsetter å gi avkastning, selv når vi tar hensyn til de andre faktorene. Momentum har gjort det bra i de fleste delene av syklusen, med unntak av finanskrisen i 2008 og det påfølgende rallyet.
Størrelse
Fama og French (1992) var blant de første til å undersøke sammenhengen mellom markedsverdien på selskapet og avkastning, etter at man tar hensyn til markedsbeta (aksjens svingninger i forhold til markedet generelt). De fant at man fikk høyere avkastning ved å investere i småselskaper enn større selskaper. Morningstars globale risikofaktormodell gir tilsvarende resultater.
Verdi-vekst
Verdifaktoren ble også beskrevet blant annet av Fama & French (1992). Vår modell måler de aggregerte forventningene til marketspartisipantene for fremtidig vekst og avkastningskrav for en aksje. Vi overfører disse forventningene fra sammenhengen mellom nåværende markedspriser og fremtidig vekst og forventet kapitalkostnad under forutsetninger som rasjonelle markeder og en enkel modell for aksjens verdi.
Vi finner at periodevis kan en aksjes resultater avhenge signifikant basert på dens tilt til verdi eller vekst. Men på lang sikt har vi funnet at porteføljer tiltet i forhold til verdi eller vekst ikke alltid gir meravkastning. Vi finner i stedet at verdirelatert avkastningsmønster som er observert i mange studier, til å være mer relatert til vår verdsettelsesfaktor, som sammenligninger nåværende kurser med estimert virkelig verdi (fair value), heller enn de vanlige definisjonene av verdi eller vekst.
Volatilitet – svingninger
Volatilitet og svingninger kan måles på en rekke måter, og vi har valgt å ta en litt utradisjonell fremgangsmåte ved å fokusere på maksimal avstand i langsiktig avkastning. Ved å måle på denne måten finner vi at volatilitetsfaktoren spiller en viktig og statistisk signifikant rolle i forklaringen av fremtidig avkastning. Vi finner at investeringer som er tiltet mot volatilitet gjør det godt i nesten alle økonomiske miljøer, spesielt i rallyet i etterkant av finanskrisen, men med noe mindre effekt etter denne.
Sammendrag
Vi har gått gjennom 11 av de 36 faktorene som inngår i Morningstars globale risikofaktormodell som ble tilgjengelig sommeren 2016 i Morningstars institusjonelle produkt, Morningstar Direct. Modellen har mange anvendelsesområder, blant annet for å se om en forvalter laster opp med momentum-aksjer, eller om det er sant at forvalter søker seg mot billige og upopulære selskaper. Morningstar har ikke bare gjenskapt hva som allerede var ute i markedet, men også utvidet repertoaret med analytiske verktøy som kun er tilgjengelig hos Morningstar. Vi håper også at du kan gjøre opp dine egne vurderinger av hva man ønsker av en forvalter ved å se på grafene ovenfor og forstå at i visse perioder vil noen forvaltere ha vanskelige tider.
