Fondenes livssyklus

Strukturerte produkter utløper etter en gitt periode, og det er ingen mulighet til å utsette innløsning. Fond som ikke er verdipapirfond, eksempelvis eiendomsfond strukturert som AS eller lignende, trenger ikke å ha en bestemt investeringsperiode, men jeg har lagt merke til at noen fond har målsatt innløsningsperiode og utbetalingsperiode (som kan skyves på under visse forutsetninger).

Verdipapirfond er på sin side laget for å være «evigvarende», men de kan opprettes og avvikles de også. Forvaltningsselskapene påtar seg ikke en evigvarende forpliktelse til å drive et fond, men må følge gjeldene lover og regler.

Gode ideer som ble dårlige

Unngå forvaltningsselskaper som slenger ut nye fond som om det skal være vårens kolleksjon. Alle typer trendy fond bør brukes med stor varsomhet. Uttalelsen er spisset, men det kan være fristene for forvaltningsselskaper å danne ‘jeg også’ fond i et forsøk på å samle mer kapital under forvaltning. Hvis selskapet ikke har noen gode forutsetninger for å forvalte fondet, så er det dømt til å mislykkes, og da er det bare et tidsspørsmål før fondet blir lagt ned eller fusjonert inn i et annet.

Se opp for lav forvaltningskapital

Lav forvaltningskapital kan være et tveegget sverd. På den ene siden kan lav forvaltningskapital gjøre det enklere for forvalter å flytte pengene rundt og oppnå god avkastning. På den andre siden så vil forvaltningsselskapet ha dårlig lønnsomhet i forvaltningen. I visse land (eksempelvis Luxembourg) kan også lav forvaltningskapital øke kostnadene dramatisk for investorer, noe som gjør at forvalteren får en vanskelig tid med å slå konkurrenter og indeksfond.

Så lenge fondet er i oppstartsfasen så kan forvaltningsselskapene velge å subsidiere fondet i håp om at kapitalen kommer opp på bærekraftig nivå. Hvis tiden går og forvaltningskapitalen ikke kommer opp på lønnsomt nivå, så øker faren at fondet fusjoneres bort eller avvikles.

Falmede stjerner og problembarn

I de fleste tilfellene går avviklingsprosessen (eller fusjonsprosessen) rolig for seg. Noen investorer vil muligens realisere tap på et ugunstig tidspunkt. Men hvis man tror det er ugunstig tidspunkt, så kan man forsøke å finne tilsvarende fond som man kan investere i.

Men i sjeldne tilfeller oppstår det likviditetsproblemer. Det skjedde blant annet under finanskrisen, hvor rentefond i Sør-Europa fikk lov til å opprette ‘side-pockets’ hvor alle illikvide aktiva ble flyttet. Nylig var det også et særtilfelle i USA, hvor et high yield-fond fikk problemer og stengte fondet for uttak. Utfordringen i slike tilfeller, når det er stress i markedet, er at det kan være svært ugunstig å være sistemann ut.  

Et mindre pressende problem er fond som har vært store, men som over lang tid har mistet kapital. Etter hvert så blir fondet så lite at det blir ulønnsomt, og dermed enten fusjonert eller avviklet.

Effektiv forvaltning

En annen utfordring bransjen kan ha, er at etter mange oppkjøp og fusjoner, så får man et fondsutvalg som overlapper. Siden det ikke gir stor mening å ha flere fond som har tilsvarende mandat, blir slike fond ofte fusjonert sammen, og stort sett slik at fondet med best resultater overlever. Hvis avkastningen er tilsvarende, så kan det være at det er det største fondet som overlever.

Forvaltningsselskapet er lite eller mellomstort

Kostnadene ved å drive forvaltningsvirksomhet går opp, grunnet stadig strengere krav i Europa (felles regelverk). I første omgang kan det føre de små og mellomstore selskapene sammen, men hvis man ikke finne en felles plattform, så kan (selv om det ikke har skjedd i Norge på en stund) det medføre at forvalteren legger inn årene.

Europas problem

Europa er, sammenlignet med USA, fraksjonert og splittet, selv om man forsøker å få til ett marked. Det betyr at vi har mange flere fond, og vi har svært mange små fond. Det betyr igjen at fondsmarkedet i Europa har færre skalafordeler enn USA. Det betyr ikke at det ikke finnes store fond, det er flere eksempler på store fond, men antallet små fond er svært høyt, så vi trenger nesten en konsolidering.

Ikke noe stort problem i Norge

Norske fond er ikke verst belastet med avviklinger og fusjonering av fond, men det er alltids noen fond som blir borte, og det kommer også alltid noen nye fond. Vi hadde etterslep av konsolideringer som følge av at det var veldig vanskelig å fusjonere fond, men etter hvert som de fleste har tatt igjen etterslepet blir nok antallet ned på det normale igjen. I noen markeder i Europa er utfordringen mye større, og siden mange fond kommer inn over grensene, vil det også påvirke norske investorer.

I tillegg vil en del fond restruktureres. Det er et forsøk på å unngå avvikling og fusjon, men faren er at det går noen år også kommer det en ny restrukturering. Restrukturering bør initiere en gjennomgang, kanskje er dette et tidspunkt å forlate fondet på? Hvis det kommer en fusjon, så vil det være naturlig å se om det nye fondet faktisk har tilsvarende strategi. I noen tilfeller kan det være at den nye strategien er forskjellig nok til at man bør vurdere å bytte, men i alle tilfeller må man vurdere konsekvenser (eksempelvis skattekonsekvenser).  

Det finnes tilfeller der avvikling av fond vil være til investors ugunst. Noen ganger kan det være tilfeldigheter i forhold til den spesifikke investorens innskudd, andre ganger uro i markedet, men verdipapirfond i Norge har strenge regler på hvordan selskapene skal agere. Det er ikke lov å forskjellsbehandle andelseiere og verdipapirfond er en av de juridisk sett tryggeste måtene å få eksponering mot aksjemarked og rentemarked (utenom bankinnskudd), men i artikkelen her har du i alle fall fått noen faretegn du kan se etter før du investerer og som du kan holde øye med etter at du har investert.