Jeg har tidligere sett nærmere på aksjeavkastning siden slutten av 2007 og siden jeg har dette friskt i minnet, så tenkte jeg det hadde vært interessant å se om investorer har tjent, gått i null eller tapt på å velge aktive forvaltere i det norske markedet. Det norske markedet er spesielt ved at det har relativt få aksjevalg å velge mellom, men over tid kommer det både nye aksjer og nye fond, samtidig blir slike verdipapirer også avviklet, tatt av børs igjen, gått selskaper har gått konkurs også videre.
Kort om metode
Hensikten er å ha med så mange fond som mulig, men samtidig må det være fornuftig. Jeg har fokusert på privatkundevariantene av fondene (500 000 eller mindre i minsteinnskudd). Fond som har et begrenset univers, for eksempel rene småselskapsfond, er blitt utelukket. Fond som har hele universet som boltringsplass (eksempelvis Odin Norge og Holberg Norge) er derimot tatt med. Indeksfondene representerer, nettopp, som en referanse for passive investorer. Det som vises er er da reelle avkastningen som snittinvestorene har mottatt i perioden. Det er blitt foretatt en beregning av to typer avkastning, et gjennomsnitt av månedsavkastningene, og et kapitalvektet gjennomsnitt av fondene. Sistnevnte skaper litt utfordringer så langt tilbake, men der det mangler kapitalen i fondene har jeg valgt å fylle inn med enten den nærmeste eller den neste kapitalen. Dette representerer en forenkling, men sannsynligvis påvirker det ikke resultatene i vesentlig grad i og med at resultatene er relativt likt mellom likevektet og kapitalvektet. Avviklede fond er tatt med gitt at de hadde et bredt mandat innenfor norske aksjer og minsteinnskudd under 500 000.
Kapitalvektet
Som man ser av grafen ovenfor så holdt aktive fond følge med indeksfondene etter 2000 og frem til ca. 2010 etter kostnader. Det kan bety flere ting, blant annet at investorer hadde mest penger i de fondene som gjorde det godt, samtidig som forvalterne klarte å skape nok merverdi for holde merkostnadene i sjakk. Samtidig så ser man at dette har endret seg i etterkant av 2010, og ser man på denne artikkelen, så ser man at det har vært et skifte i hvor forvaltere kunne skape merverdi. Det er en utfordring for aktive forvaltere når det er vanskelig i småselskaper. I tillegg finnes det flere såkalte verdiorienterte forvaltere som naturlig nok også har hatt det vanskelig.
Det som gir litt dårlig smak i munnen er at selv i den beste perioden har forvalterne, kapitalvektet, gitt null i merverdi tilbake til investoren, og endog er litt på etterkant. Det er blitt skapt merverdi, men alt er gått bort i kostnader. I tillegg er det investoren som sitter igjen med risikoen for at det kommer dårligere markeder for aktive fond slik som tiden etter 2010. Tallene ovenfor representerer riktignok et gjennomsnitt, men det er en relativt rimelig måte å måle den sammenlagte merverdien på. Den vektede avkastningen i perioden for aktive investorer er 7,5 % p.a., mens vektet passive i perioden er 7,7 % p.a., og for å sjekke logikken i disse manuelle beregningene, så beregner Morningstar Direct at likevektet snitt i kategorien er 7,7 % p.a.
Likevektet gjennomsnitt
Hovedkonklusjonen er den samme her som under kapitalvektet fremstilling. Indeksfondenes utvikling ser dog noe bedre ut i starten og de aktive fondene tar igjen indeksfondene på slutten og går sågar forbi de passive med en syltynn margin på slutten av måleperioden.
Den typiske investor
Den typiske investor ser ikke ut til være vesentlig skadelidende av å ha vært investert i aktive fond, men dette er gjennomsnittstall, og deriblant skjuler det seg både suksesshistorier og relative tap. Den gode nyheten er at forvalterne har skapt merverdi (sett før risiko og faktoreksponering), den dårlige er at de har beholdt mye av merverdien selv når man ser på markedet aggregert sett. I perioden etter 2010 har det dog vært vanskelig å være aktiv investor i det norske markedet, selv om gapet ser ut til å snevres i det siste.
Når man velger aktiv forvalter må man være ganske sikker på at de følger en strategi som man ønsker å følge i tykt og tynt. For eksempel har det vært svært vanskelig i små- og verdiselskaper siden finanskrisen. Det kan være en medvirkende årsak til at avkastningen for aktive forvaltere aggregert har vært vanskelig. Det norske markedet er også ganske lite, så man bør diversifisere globalt i alle fall.
