Morningstar Rating måler objektivt historiske resultater mot andre tilsvarende fond i samme Morningstar Kategori. Morningstar vedlikeholder mer enn 300 fondskategorier i Europa, noe som bidrar til godt sammenligningsgrunnlag, men som også kan bidra til å øke kompleksiteten på blant annet på Morningstar.no når man skal finne og sammenligne fond.
I denne artikkelen viser vi til beskrivende statistikk, og det er ikke målt vitenskapelig om det er sterke sammenhenger. Vi ønsker bare å vise hvordan verden ser ut i dag for norske investorer. Siden vi bruker ‘tilgjengelig for salg’ Norge, så det kan være med fond som få benytter seg av. Utfordringen, også for oss, er å vite hvilke fond som er relevante og hvilke som ikke er det. For denne sammenligningen så kan det faktisk være en fordel å få inn et større antall fond for å få mer robuste tall.
Vanskelig å påvise sammenhenger
Innenfor noen nøkkelparametere var det vanskelig å se noen åpenbare sammenhenger. Alle klassene må ha avkastningstall mer enn 3 år for å oppnå Morningstar Rating. Utover det, så ikke jeg noen klar sammenheng mellom klassens alder og Morningstar Rating.
Siste Morningstar Sustainability Rating var det heller ikke lett å se noen sammenheng mellom den og Morningstar Rating. Den gode nyheten da, er at det er noe annet som gjør at fondene gjør det godt eller dårlig. Eller sagt med andre ord, det underbygger (med en rekke forutsetninger i bunnen) tidligere undersøkelser om at bærekraftig investering ikke påvirker resultatene negativt. Det er tidlige dager her, så det må bygges et bedre grunnlag etter hvert som vi opparbeider historikk for Morningstar Sustainability Rating.
Den vanligste mistenkte
Her har jeg bare tatt med fond som er ‘personkundefond’. Det vil si, vi har en ganske rundhåndet definisjon her, blant annet at krav til minsteinnskudd skal være under ca. 500 000 kroner. Disse fondene er naturlig nok de med høyere kostnader
Fortsatt så later det til å være en sammenheng mellom lave kostnader og høy Morningstar Rating. Gjennomsnittlig løpende kostnad for 5-stjernersfondene er 1,55 %, mens 1 stjernersfondene har i snitt 1,86 %. Det er ganske stor forskjell i hva fondene investerer i og hva slags kategorier som fondene finnes i, så altfor sterke konklusjoner kan man ikke trekke, men det er en intuitiv logikk bak forutsetningen om at høye kostnader gir forvalterne en høy barriere å måtte gå over.
Friskt forvalterblod høyere rating
Morningstar legger inn navn på forvaltere og når de startet i nåværende jobb. Vi har også en database over forvalter ‘CV’ med fond og tidsperiode i fondet. I statistikken her så ser man ikke på tidligere erfaring, utelukkende hvor lenge de registrerte forvalterne har sittet i nåværende stol i fondet. Jeg tok også ut lengste sittende forvalter, men siden resultatene ble relativt like (men dog med høyere tall), valgte jeg å fokusere på gjennomsnittlig erfaring. Vanligvis så ønsker man å se at en forvalter har erfaring, men tallene her viser at fondene med høyest rating har gjennomsnittlig kortest tid i nåværende fond. Det skal dog nevnes at det bare er ett år forskjell, i snitt, mellom 5 og 1 stjerne-fondene, men tallene er ganske konsekvent stigende. Hva som er årsaken til dette kan man spekulere i, men det er også et marked for forvaltere som utpeker seg som spesielt gode. Det kan være at disse blir overbydd av andre forvaltere etter å utvise god forvaltning.
Som nevnt ovenfor, dette er kjennetegnene på fondene i dag. Kjennetegnene kan endres over tid, men som kjent, det som er helt sikkert er at man må betale for avgiftene som finnes i fondene. Hvis du står mellom to fond og det eneste du klarer å skille fra disse to er avgiftene, så velg fondet med lavest avgifter.
