Hvordan vurdere indeksfond?

Et av spørsmålene som kan komme opp er hva slags innpakning man skal ha rundt indeksfondet. I visse tilfeller faller det seg naturlig, for eksempel hvis man allerede benytter en distributør som bare tilbyr det ene. Men dersom man benytter nettmeglere så får man straks et større utvalg. Et verdipapirfond er, som alle andre verdipapirfond, fond som man kan kjøpe hos en distributør eller direkte hos forvaltningsselskap. Et børsfond virker på samme måte som et verdipapirfond, men samtidig er det noen viktige forskjeller. For det første så handler privatpersoner som oftest andelene via en megler/nettmegler, mens visse institusjoner kan investere direkte fra forvalteren. Det er også en viktig del av børsfond at man sørger for balanse mellom etterspørsel og tilbudet av andelene, slik at børskurs holder seg i nærheten av NAV-kurs.

Fordelen med vanlige verdipapirfond er at det kan være enklere å sette opp spareavtaler og man er ikke så avhengig av å tenke på hvordan man skal legge inn ordre.

Børsfond kan være et like godt alternativ, men faren er at man blir blendet av kasino-delen av børsfondene. I tillegg finnes det mange flere kreative fond der ute, men det kommer vi tilbake til.

Hvilken indeks følger fondet?

Indeksen som fondet forsøker å etterligne er viktig å ha en forståelse av. Ofte benyttes det kjente indekser som MSCI World, FTSE World eller lignende. Men med en gang du finner fond som går litt utenfor allfarvei er det desto viktigere å se på hvordan indeksen er konstruert og hvilke skjevheter det finnes i indeks. Det er spesielt viktig for børsfond, fordi det finnes stadig flere såkalte «strategisk beta» (også kalt smart beta, men det er en terminologi som Morningstar ønsker å gå vekk i fra, fordi ikke alle strategier trenger å være smarte).

Hvordan etterligner indeksfondet indeks?

Man skulle tro dette var rimelig rett frem, men nå som Regjeringen Solberg ser ut til å legge til rette for skatteplanlegging så kan aksjefond bli rentefond.

Full replikering

Full replikering betyr at fondet kjøper alle verdipapirene i indeks i henhold til indeksens fordeling. For indekser med få og lett omsettelige verdipapirer er dette den beste metoden for å etterligne indeks. Fondene vil fortsatt ha friksjoner som indeks ikke har, fondene må kjøpe og selge verdipapirer, og fondene vil i de fleste tilfeller ta seg betalt for sine tjenester. Derfor vil det komme avvik i forhold til indeks uavhengig av hvilken måte fondene etterligner indeks på.

Delvis replikering/sampling.

Delvis replikering eller sampling betyr i all hovedsak at man benytter teknikker for å etterligne indeks, men ikke kjøper alle verdipapirene. Det kan være fordi det er svært mange verdipapirer, eller at deler av indeks er mindre likvid slik at effektiv forvaltning blir vanskelig eller at det blir for dyrt. En måte man kan gjøre dette på er å kutte i de minste posisjonene og forsøke å øke i tilsvarende verdipapirer som man allerede eier. Utfordringen er at det ikke blir de samme aksjene/obligasjonene, så det kan oppstå større avkastningsavvik mellom fond og indeks enn ved andre replikeringsmetoder.

Syntetisk og derivatbasert replikering

Derivater kan benyttes i de to andre replikeringsmetodene også for effektiv forvaltning. Det kan være enklere å bruke derivater for å håndtere daglig kapitalflyt, enn å kjøpe og selge en lang rekke verdipapirer. Men for rene derivatbaserte fond, så er dette primærmetoden for å få eksponering mot indeks, ofte gjelder dette for børsfond, men det trenger ikke være slik. Derivatbruken gjør fondene mer kompliserte å forstå, men ofte så har det vist seg at det er en effektiv måte å få indeksens avkastning uten stor differanseavkastning. Ofte så har man en portefølje med verdipapirer som ikke er relevant til indeks, som byttes (swap) mot indeksens avkastning. Man får noe motpartsrisiko, og det blir vanskeligere å forstå alle belønningsstrukturene inne i derivathandlene. Det er klart at det er fortjeneste i utstedelse av derivatene, for noen av disse fondene har ikke forvaltningskostnader i det hele tatt.

Myndighetene kan også komme til å klassifisere slike derivatbaserte fond som «kompliserte produkter», noe som kan gjøre det vanskeligere for private investorer å kjøpe dem. I tillegg har det vært en generell skepsis til derivatbaserte fond fra investorenes side, som har medført at flere fond har konvertert til å kjøpe verdipapirene direkte. Inntil videre er det ingen «komplisert» merkelapp, og derivatfond blir sett på av norske skattemyndigheter som rentefond med skattesats 25 % (planlagt 22 % i 2018), mens aksjefond får 28,75 % (minus skjermingsrente; planlagt 32 % i 2018).

Unngå kasinofond

I et kasino er det huset som alltid vinner. Noen få heldige vinnere er det alltid, men den som sitter med størst sannsynlighet for gevinst er huset. Mange av disse fondene er såkalte ETN-fond, eller børsfond med belåning (brekkstang). Utfordringen med denne belåningen er at svingninger i markedet ødelegger all avkastning. Fondene gir som regel det de lover, 2x daglig avkastning, men fondene rebalanseres daglig og svingninger opp og ned gjør at man ikke kan ta avkastning til indeks siste 10 år og bruke multiplikatoren for å finne avkastningen. Sannsynligvis vil avkastningen bli svakere uavhengig om man benytter bull eller bear. 

Kilde: Morningstar Direct

Klarer fondet å etterligne indeks?

Som nevnt har indeksfond kostnader som ikke indekser har, og man kan ikke kjøpe seg direkte inn i indeks, man må gå gjennom et fond eller tilsvarende. I mange tilfeller holder det her å se på graf med fondet mot indeks. Deretter kan man se på litt lenger avkastning og se om fondet er innenfor det som er forventet (indeksavkastning minus kostnadene).

Utlån av verdipapirer

Indeksfond stiller i visse tilfeller verdipapirene de eier til rådighet for short-selgere. For dette får de inntekter. I norske fond så skal alle inntektene tilfalle fondet, mens i utenlandske fond kan det være at forvalteren stikker av med deler av disse inntektene. Det er også en risiko forbundet med utlån av verdipapirer, selv om forvalterne tar forhåndsregler.

Når man har valgt seg et indeksfond, så har man et fond som bør vare lenge. Det kan være lurt å se på lønnsomheten til forvalteren, du vil at de skal tjene penger og ikke kaste inn kortene, men ellers så bør man sørge for å bruke fondene slik de er tenkt, nemlig som en langsiktig investering. Hvor langsiktig avhenger av hva slags indeks du snakker om. I tillegg er det like viktig å ha en fornuftig aktivaallokering når en benytter indeksfond som alle andre fond. Det betyr at man sørger for god diversifisering (fordeling) i fundamentet av porteføljen. Har man et solid fundament, kan man, dersom man ønsker, søke litt ekstra spenning med en liten andel av den totale porteføljen. Selv om man ønsker indeksfond, er det ingenting som tilsier at man bør være fundamentalistisk. Man bør velge det som til enhver tid er mest hensiktsmessig.