Hvert år er finansavisene fulle av nyttårsraketter og lignende historier, men er det nå slik at de første virkedagene (eller første måned) etter et nytt år er annerledes enn hver gang vi går inn i en ny måned?
For mange har overgangen til et nytt år en betydning. Forvalterne blir målt på året som gikk og får bonus basert på resultater (og annet). Fondene krystalliserer suksesshonorarer, og må gjøre klar årsrapport, revidere fondene også videre. Investorer kan bestemme seg for å ta gevinst på ligning i 2015 eller på et senere tidspunkt. Selskapene rapporterer for hele året også videre.
Men for dem som investerer langsiktig er konseptene med nyttår som en ekstra markert begivenhet noe søkt. Vi kan investere i dag, neste måned, måneden etter det også videre. Det som derimot har skjedd er en økning i volatiliteten etter nyttår i aksjemarkedet. Man kan vel strengt tatt si at volatiliteten kommer i bølger, vi hadde en slik bølge i aksjemarkedene fra våren og over sommeren i 2015. I Norge fikk vi økning i kredittspread mot høsten, noe som gjør det vanskelig i rentefondene. Sistnevnte er det mange som har «ventet» på lenge, eller var det muligens økt underliggende rente? Faktum er at det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden.
Hva kan vi lære?
Nå som overskriftene igjen skriker om aksjekursfall i Kina, oljepris på nye rekordlave nivåer, råvarer som stuper og laksepriser på rekordhøye nivåer for å nevne noe. Så hva kan man lære? Ingenting varer evig?
Jeg mener første bud er å ha tilstrekkelig diversifisering, med det mener jeg i første rekke å se på de store aktivaklassene (aksjer, renter, (privat) eiendom) for å se om man har en fornuftig fordeling gitt de forutsetningene man har. Dette er den absolutt mest kritiske beslutningen man gjør og den vil bestemme hvilken avkastning man får. Dernest må man se på hvordan man har investert innad i aktivaklassene. For eksempel har man lastet opp utelukkende med NEL og håper at Jan Haudemann-Andresen tenker på ditt beste, så har jeg dårlige nyheter for deg. Haudemann-Andresen har mer enn nok med å tenke på sine egne interesser og portefølje. Det du kan gjøre er å forsikre deg om at dine investeringer har god spredning på geografi og ikke minst sektorer. Hvis du arbeider i olje/energi-sektoren så bør man søke å unngå å investere i denne, nettopp av risikospredningshensyn.
Bør man selge, kjøpe eller sitte rolig?
Når uroen først har truffet så er det lett å være etterpåklok. Gråt ikke over spilt melk. Hvis du absolutt føler for å gjøre noe, så begynn med å se på om du er riktig allokert i forhold til dine planer. Om det er lenge siden du har sett på investeringene, kan det være at aksjeandelen har krøpet oppover og du har fortsatt mulighet for å justere kursen.
Dersom forutsetningene dine har endret seg, eksempelvis ved at du har mistet jobben, ekteskapet ryker, eller rett og slett at planene har endret seg og man trenger pengene snart har man ingen tid å miste. Selg ned med en gang. Dette gjelder ganske uavhengig av hva som skjer i markedet. Vær riktignok klar over at timingen kan være ugunstig, for eksempel hvis man sto i denne posisjonen i mars 2009, så er du ekstra uheldig. Da kan det være greit å se på om det finnes alternativer til å selge, og forsøke å utsette uttak et par år inntil timingen er litt mindre uheldig.
Hvis man har dannet en fornuftig portefølje, ingen fundamentale endringer har skjedd, men det er volatilitet i markedet. Sitt der, ikke bare gjør noe for å gjøre noe. Hvis du absolutt skal gjøre noe, så kan det være fornuftig å rebalansere (selge det som har gått best og kjøpe det som har gått dårlig), for å komme tilbake til din opprinnelige aktivaallokering. I tillegg kan man se om man finner interessante kjøp. Hvis uroen vedvarer så kan man begynne å se på hvilke tiltak som må gjøres for nå målet, for eksempel redusere forventningene eller øke sparingen.
Hvis du skal begynne å spare og blir nervøs, start i det små. Sett opp en spareavtale, fortrinnsvis med et godt diversifisert fond, hvor smerten ikke blir så stor hvis svingningene fortsetter.
