Avkastning, grafer også videre på Morningstar.no
Morningstar benytter i de fleste tilfeller NAV (og reinvestert utbytte/utdeling der det er relevant), og på våre websider viser vi alltid avkastning og grafer basert på NAV. NAV står, i dette tilfellet, for netto andelsverdi. Det betyr at alle løpende kostnader og påløpte forpliktelser er blitt trukket vekk fra verdiberegningen av hver andel. NAV skal baseres på markedsverdi av hvert enkelt verdipapir, men det finnes tilfeller der det kan være skjønnsmessig verdifastsettelse for verdipapirer der det ikke finnes en observerbar kurs. For eksempel rentefond kan være en utfordring da mange investorer holder verdipapirene til forfall. ‘Nordic Bond Pricing’ er derfor blitt dannet som en tjeneste for å få en uavhengig verdsettelse av rentepapirene. Det finnes tilsvarende andre leverandører, men noen selskaper gjør også egne verdsettelser. I disse tilfellene bør det være en gruppe uavhengig av forvalterne som setter kursene.
Når man har verdien på alle postene i fondet og trukket vekk påløpte forpliktelser, så kan man dele den totale verdien på antall utestående andeler for å finne netto andelsverdi. Når det kommer friske penger inn i fondet, så utstedes det nye andeler til markedsverdi. Det er åpenbart at når fondet får kontanter inn, må forvalterne, etter hvert, må sette pengene i arbeid. Ved innløsninger så skjer det motsatte, man tar først av kontantbeholdningen, deretter må man selge aktiva.
Svingpriser, kjøps- og salgskostnader
Små innskuddsdrypp er stort sett sjelden et problem for en forvalter, men hvis det kommer store innskudd eller uttak fra et fond, så kan det gå utover de andelseierne som sitter rolig. Årsaken er at transaksjonene som må gjøres kan, både indirekte og direkte, koste for de som sitter rolig. Derfor har noen fond mekanismer som skal beskytte eksisterende andelseiere.
Et eksempel er svingpriser. Enkelt forklart så «svinger» man NAV-kursen til kjøpers eller selgers disfavør. Altså hvis det er salgspress på et fond, så kan forvalteren, etter fastsatte prinsipper, sette lavere NAV-kurs (sving-kurs). Differensen mellom virkelig NAV og svingkurs tilfaller andelseierne for ulempen at andre gjennomfører transaksjoner.
Kjøpsavgift og salgsavgift
I noen tilfeller går deler av kjøps- og salgsavgiften tilbake til fondet for å kompensere for transaksjoner. Ellers går som regel mesteparten av kjøps- og salgsavgifter til distributør-leddet, dog har disse blitt presset ned i Norge, men vi ser ganske høye avgifter oppgitt i blant annet Luxembourg-baserte fond. Kjøps- og salgsavgifter blir ikke tatt med i vanlig avkastning og grafer på Morningstar.no. Vi kan nevne at dette også er sammenfallende med hvordan avkastning og grafer blir presentert av andre aktører i markedet. Imidlertid trekker Morningstar disse kjøps- og salgsavgiftene vekk før vi kalkulerer Morningstar Rating.
Skatt
Fond kan komme i skatteposisjon, blant annet har kombinasjonsfondene gjort det frem til nå på sine renteinnskudd, og hvordan aksjeutbyttet eller gevinstrealisasjoner innad i aksjefond er blitt skattlagt avhenger av hvor aksjene stammer fra. Flere norske forvaltere har krevd tilbakebetaling for kildeskatt på utbytte innenfor EØS, på vegne av deres andelseiere.
Forvaltningsavgift – løpende kostnader
Forvaltningsavgiften, ble etter introduksjon av nøkkelinformasjonsdokumentet, omdefinert som «løpende kostnader». Dette er en sekkepost som dekker mange områder. I Norge er det ganske greit, løpende kostnader trekkes fra fondet, og blir benyttet til alt i fra markedsføring, betaling av forvaltere, betaling av distribusjon til rådgivere, betaling av informasjonssystemer også videre.
Det er mange forvaltningsselskaper i utlandet (utenfor Norden), spesielt for fond med opprinnelse i Luxembourg, som er gode til å ha en lang smørbrødliste over hva som blir trukket fra fondet. I noen tilfeller trekkes det også monetære beløp, altså oppgitt i fast krone (eller mest sannsynlig euro). Det betyr at fond med lite kapital kan få høye ‘løpende kostnader’, mens kostnadene blir lavere ettersom (eller dersom) forvaltningskapitalen stiger. Videre splittes det gjerne ut forvaltningskostnader, distribusjonskostnader også videre. I Europa skal de fleste avgiftene nå være inkludert i «Løpende kostnader» eller «Ongoing Charges» som det heter på engelsk, men det er et par unntak (se nedenfor).
Resultatbaserte honorarer
Resultatbaserte honorarer ser ut til å ha blitt glemt av våre europeiske myndigheter (fondsområdet dekkes av europeiske regler som UCITS, MIFID etc, som deretter blir satt inn i nasjonal lovgivning) da de gjennomførte forrige revisjon av UCITS (‘Lov om verdipapirfond’ i Norge). Det medfører at disse kostnadene ofte har ganske utilstrekkelig informasjon i nøkkelinformasjonsdokumentet.
I verste fall kan slike avgifter være av typen «krone jeg vinner, mynt du taper». Se her for mer detaljer rundt resultatbaserte honorarer.
Transaksjonsavgifter
Transaksjonsavgifter er kostnader som forvalteren tar på seg på vegne av fondet ved å kjøpe og selge verdipapirer. Som oftest er de direkte transaksjonskostnadene ganske små, men de har fått søkelyset rettet mot seg i form nye forslag i MIFID II (verdipapirhandelsloven), hvor EU ønsker at man skal gå vekk fra dagens praksis med pakkeløsning på ordreformidling og analysekjøp (forvalter får analyser i bytte mot at de gjør transaksjoner hos en megler). Det er ikke helt avklart hva som skjer på dette punktet enda, men avklarningen er forventet i november 2015. Et annet punkt er at man kan ha indirekte transaksjonskostnader, blant annet hvis man gjør transaksjoner i et lite likvid (lite omsatt) verdipapir, kan dette påvirke verdien av verdipapiret. Slike kostnader er indirekte kostnader som man sjelden får greie på, men i stor nok skala syns det muligens på sluttavkastningen.
Kostnader til besvær
Man kommer aldri utenom kostnader, men man bør absolutt være bevisst som investor på hva det koster. Spesielt i dagens lavrentemiljø, hvor aksjekursene også er ganske høye, så kan høye avgifter være en sterk demper på fremtidig avkastning. Desto høyere kostnader, desto vanskeligere blir det for forvalter å gi meravkastning etter kostnader. Men det er et emne for en senere artikkel.
