I forslag for statsbudsjettet kom det både et ventet og en uventet endring av skatt på fond. For det første så foreslår regjeringen å senke inntektsskatten til 25 %. Dette får vidtrekkende konsekvenser, noe som også gjør at regjeringen samtidig demmer opp for noe av bortfallet ved å innføre «trinnskatt» for personlige skatteytere. I tillegg skal man i prinsippet betale 25 % av gevinst på rente- og aksjegevinst.
Men, noen i forvaltningen oppfattet at de som får inntekter hovedsakelig fra å være aksjonær fikk et bedre regime enn ansatte i bedrifter. Et annet hovedmoment var selskaper hvor aksjonær og ansatt er en og samme person, så kan det være fristende å ta ut utbytte i stedet for personinntekt. For å utligne dette, så står det, nesten i en fotnote, at «utbytte mv.» skal økes med 15 %. Mer presist står det at «utbytte mv» skal ganges med 1,15. Det betyr at gevinst, etter skjerming fradrag, skattlegges med 25*1,15 = 28,75 %. Fremover varsles dette gradvis økt til 32 % i 2018, mens samtidig skal alminnelig inntekt settes ned til 22 %.
Det er ganske oppsiktsvekkende forskjellsbehandling av aksjonærer kontra alle andre investeringer (eiendom og gjeld). En tilleggsutfordring for både fondsinvestorer og langsiktige aksjonærer er at skatten på sett og vis får tilbakevirkende kraft. Årsaken er at man har opparbeidet seg en utsatt skattefordel. Verdien av skattefordelen vil fremover bare øke dersom skattesatsen øker, det blir mer gunstig å utsette skatten så lenge som mulig. Ta et gitt eksempel, hva om man realiserer gevinst opparbeidet fra 2002 til 2018 i for eksempel Skagen Kon-Tiki, så vil man potensielt måtte skatte 32 % utover skjermingsfradrag. Innlåsningseffekten blir også større når man har opparbeidet seg et stort latent skattekrav over mange år. I tillegg vil man jo ha vært gjennom to skattesystemer med RISK og aksjonærmodellen.
I tillegg begynner skattesystemet for aksjonærer og fondsinvestorer å bli ganske komplisert. Myndighetene hjelper deg gjennom pliktige opplysninger til aksjonærregisteret for norske selskaper, men hvis du ønsker å finne ut hvor mye skatt du må betale FØR du gjør transaksjon, så er ikke dette en triviell oppgave. For det første må man vite alle inngangsverdier, og deretter må man regne ut skjermingsfradrag for hver inngangsverdi. Skal man selge deler av fondsandelene så må man ta hensyn til at de andelene du kjøpte først, blir solgt først. La oss anta at man kjøpte Skagen Kon-Tiki for 10 000 kr i 2006, 2007, 2009 og 2012. I 2015 har man en gevinst på 23 650 kr og får skjermingsfradrag på 4 430 kr. Utfordringen blir at effektiv skattesats avhenger av statlig rente i markedet (skjermingsrente), avkastning (rentes rente) og skattesats. Hvis man har 27 % skatt som i dag, vil effektiv skattesats være ca. 22 % i dette tilfellet og med 32 %, så vil effektiv skattesats øke til ca. 25 %.
Hvordan endringene slår ut for investering gjennom forsikringskonto (unit linked) er noe usikkert på dette stadium, men hvis man skal handle gjennom året og forventer å tjene penger på slik handel, blir ikke insentivene til å investere gjennom en slik konto mindre av økt gevinstbeskatning. Spesielt ikke når skjermingsrenten i dag er lav (du mister retten til skjermingsrente ved å plassere pengene gjennom forsikringskonto).
Hvorfor gjøre et system så vanskelig å forstå? Det må finnes en enklere måte å organisere skattesystemet på, for eksempel sette skattesatsen slik at det blir omtrentlig provenynøytralt (inntektene til staten forblir uendret), men fjerne hele ordningen med skjermingsfradrag. Det vil selvfølgelig være grupper dette går utover, spesielt de superrike (f.eks. nevnt i Kapitals 400 rikeste nordmenn) som da ikke får ut et skattefritt utbytte lik skjermingsrenten. Men her bør forenklingshensyn gå foran.
