Menneskets hjerne er en underlig kombinasjon av rasjonell og tenkende intellekt og urinstinkt. Dessverre kan sistnevnte arbeide mot oss når vi står ovenfor nyhetsoverskrifter som «krise», «børsras», og avisene dekoreres i rødt. Nettopp fordi vi kan reagere forskjellig på ulike typer situasjoner, trener krisepersonell på et antall situasjoner. Målet er at hvis en situasjon oppstår, skal man helst koble ut hjernen og gjøre som man har trent på. Sparing bør ikke innrettes slik at det blir krisestemning rundt middagsbordet hver gang det er bølger på markedene. I så fall tenker jeg at det ikke er markedet som er problemet, men hvordan sparingen er innrettet.
Mennesker syns økonomiske tap er smertefulle, smerten vi føler ved tap er sterkere enn gleden over en gevinst av tilsvarende størrelse. Økonomer kaller dette for risikoaversjon. Når det stormer som verst er man redd for at det skal falle videre og det kan medføre at man selger på feil tidspunkt. I USA har vi gjort mange undersøkelser av investors avkastning og disse understreker dette bildet. I høyrisikofond har gjennomsnittsinvestoren langt lavere avkastning enn fondet. Årsaken er følgelig at vi, som gruppe, kjøper etter at et marked har gått mye, og selger etter at det har falt.
Ved å sette seg en plan og tenke gjennom noen eventualiteter (markedsuro bør være en av dem), så kan man være bedre rustet til å ta i mot uværet som vil komme.
1. Sett et mål for sparingen
Det er lettere å spare hvis man vet hva det er til. Fortrinnsvis er det også greit å vite hvor mye penger man trenger i fremtiden. Sparing er utsatt forbruk, og lån er forbruk i dag på bekostning av morgendagen. Når man vet hva man sparer til, hvor lenge det er til, og hvor mye man må spare er det lettere å sette opp en spareplan.
2. Sett opp en spareplan
Hvordan skal man komme seg til det gitte målet? Hvor mye må man spare? Ofte så finner man at det er enklere å starte tidlig med sparingen til for eksempel pensjon, enn å utsette beslutningen langt inn i fremtiden. Årsaken er selvfølgelig at man sprer spareløpet på flere innskudd, og man får forhåpentligvis avkastning på beløpene som er blitt spart. Når du sitter med regneark eller kalkulatoren, så kan det være greit å ha moderat forventning til avkastningen fremover av flere årsaker. Det ene er at det er mindre sannsynlig at man blir skuffet, man tvinges til å spare et høyere beløp og markedene er fortsatt høye selv etter turbulensen som har vært i august i 2015, og rentene er lave. Det er også bedre å bli positivt overrasket enn det motsatte.
3. Finn en fornuftig aktivaallokering
Mange av de som kommer i virkelige problemer med sparingen har tatt altfor høy risiko, enten ved spekuleringer i enkeltaksjer, høy belåning, eller investeringer i instrumenter man ikke mestrer eller forstår. Ved å være litt forsiktig kan man begrense de emosjonelle utfordringene ved markedssvingninger uten å måtte gi tapt på for mye avkastning. Hvis man ikke har kontroll på emosjonene så vil den personlige avkastningen uansett sannsynligvis bli høyere i et moderat kombinasjonsfond enn et aksjefond med høy risiko. Oljefondet kan være en rettesnor, de har omtrent 60 % i aksjer, mål om 35 % i rentesparing og 5 % eiendom. De fleste private sparere har nok eiendom gjennom sine hus og hytter. De som ønsker å være aktive kan sette sammen fordelingen selv, men da må man være disiplinert. Aktivafordelen bør endres etterhvert som sparingen utvikler seg. Spesielt når man begynner å nærme seg uttak, bør aksjeandelen reduseres gradvis.
4. Spar trofast
Når man er i akkumulasjonsfasen bør man ta i mot børsfall med åpne armer. Man får aksjene billigere enn forrige uke. Det viktigste er derimot at man er trofast mot spareplanen og fortsetter å spare på tross av alle advarslene som hagler i media. Det er spesielt når sjeføkonomene er på Dagsrevyen at man bør holde ut. Når det er sagt, så er månedssparing en fin og disiplinerende måte og gradvis tre inn i markedene på. Det er svært lønnsom måte å spare på i fallende markeder, men ikke like lønnsom hvis man står foran en langvarig oppgangsperiode.
5. Sjekk jevnlig at du er på rett spor
For de som setter opp aktivaallokeringen selv, så kan man bruke fallende markeder (og stigende!) til å gjøre justeringer. Hvis aksjeandelen faller under det man fant i punkt 3., så er det naturlig å kjøpe aksjer. Tilsvarende når aksjemarkedene glir oppover bør man kjøpe obligasjoner og rentefond for å opprettholde fordelingen. Man bør ikke være for nøye på dette eller gjøre det for ofte, men en gang i blant. I tillegg bør man sjekke hvordan man ligger an i forhold til å nå målet. Det kan også være relevant å sjekke om målet bør endres, for eksempel hvis det har blitt dyrere å gjennomføre det man ønsket. Da kan det være relevant enten å utsette uttaket for å få spart mer, eller øke månedssparingen. Det er viktig å være klar over at man reduserer forventet avkastning på virkelig lang horisont ved å rebalansere vekk fra aksjer, men man reduserer også risiko. I tillegg er det forventet å være lønnsomt å rebalansere inn i aksjer når aksjene går dårlig.
6. Endre bare retningen hvis det har skjedd noe fundamentalt
Hvis man blir nervøs og tenker at jeg ikke ønsker å være i aksjemarkedet mer, så bør man gå tilbake til spareplanen og gå gjennom øvelsen for å mestre stressituasjonen. Gå gjerne gjennom hele sjekklisten for å se hvordan man ligger an. I tillegg kan det være greit å tvinge seg selv til å ta en avkjølingsperiode, for eksempel 2 uker, før man gjør endringer. Helst bør det kun gjøres endringer som er rasjonelt utarbeidet i planen. For eksempel rebalansering til opprinnelig aktivafordeling, justere opp sparingen hvis man er i akkumulasjonsfasen, og stramme livreimen hvis man er i uttaksfasen (hvis man unngår å ta ut på lave nivåer, kan man godt betalt for valget senere). Hvis man finner ut at planen må skrapes, fordi man har kommet i en helt annen situasjon, så må man selvfølgelig gjøre det som trengs selv om det kan koste penger og avkastning. Det man ikke bør gjøre er hodeløse endringer hver gang det er noe på nyhetene. Da er det stort sett alltid bedre ikke å gjøre noen ting, og i mange tilfeller kan ingenting være det beste man kan gjøre.