På lang sikt har verdiforvaltning vært profitabelt, men i perioden vi er inne i nå, med sentralbanker som holder rentene ekstremt lave og det har blitt gjennomført store kvantitative lettelser, så har investorene søkt andre typer verdipapirer enn under perioden etter 2003. Vi kan for eksempel benytte vekst og verdi-indeksene til MSCI (merk, det finnes mange definisjoner på «vekst» og «verdi», Morningstar har en egen blant annet).
Kilder: Morningstar Direct og MSCI
En slik langsiktig graf gir et bilde på den langsiktige avkastningen, men den er noe sensitiv på start og sluttidspunkt. Man kan si at det er noe enkelt å manipulere bildet slik at man får frem sitt poeng, men som sagt avkastningen ovenfor er så lang avkastning som vi har for disse indeksene i norske kroner.
La oss i stedet se på avkastningen på en graf med rullende 36 måneders differanse. Altså hvert punkt på grafen representerer forskjellen i avkastnings mellom MSCI World Value og MSCI World Growth, målt i norske kroner over 3 år.
Grønt i dette bildet vil si at verdiindeksen gir meravkastning, mens rødt det motsatte. Igjen så ser man at verdi som oftest har gitt meravkastning, men med et par unntak på 80, 90, 2000 og da altså i en lengre periode etter finanskrisen. På begynnelsen av 2000 og frem til 2003 var det dotcom-boblen som sprakk og årene i forveien gikk verdsettelsen vekk fra det fundamentale. På toppen av dotcom ville det selvfølgelig være fornuftig å velge «verdifond», men det er som kjent vanskelig å gå mot strømmen. For forvalterne kan det være at de ikke beholder jobben lenge nok til å ri ut bølgene i markedene, for investorene kan man bli ganske nervøs av å se noe som later til å ha vedvarende stigning og man ikke «er med».
Annerledes nå
Markedene er annerledes nå, men det er også en kjensgjerning at investorer igjen kan leve med høyere P/E, på grunn av lav alternativavkastning i rentesparing. MSCI World Growth har en estimert P/E (fremadskuende) på 21,1, mens den tilsvarende på Verdi-indeksen er 15,5 per slutten av juli 2015. P/E tallene kan ikke sammenlignes med hvor indeksene var under dotcom, og dermed kan neste fase ha lavere differanseavkastning enn det vi så i etterkant av dotcom. Samtidig har det vært en stadig glidning mot at vekst-indeksens P/E blir noe høyere, dog ikke dramatisk. I tillegg kan en høyere P/E være rettferdiggjort av høyere vekst. Utfordringen er at investorer til tider har vært villige til å gi for mye for denne veksten, mens verdiselskapene kan være noe trauste, med høyere utbytte og kanskje lavere vekstutsikter. Over tid har dette gjort at verdiselskapene har overrasket positivt og over en 40-årsperiode gitt betydelig meravkastning over vekstselskapene (1,6X, eller 12 % p.a. vs 10 % p.a.).
Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden
Forskerne kaller meravkastningen innenfor verdiaksjer for en risikofaktor, ergo at man må ta på seg risiko for å få høyere avkastning. Hvis man ønsker å ta en risiko ved å være motsyklisk, så kan det nå være en god tid for å investere i upopulære forvaltere som har hatt lengre tid med dårlig avkastning. Pass derimot på at fondet ikke har beveget seg fra sine tidligere prinsipper og vannet ut verdikriteriene sine fordi investorer har kastet kortene eller forvalter har blitt sparket. Ved å se på «Innhold» fliken på ditt fond her på våre nettsider kan du se hvordan fondets prising ser ut i forhold til konkurrentene (i globale fond blir fondene også skilt i verdi, vekst, og blanding). Vær også oppmerksom på at under en krise så er det fort gjort at det faller over hele linjen, men at når det roer seg litt, så kommer underliggende verdier til syne igjen. I mitt hode har man en liten støtpute hvis man velger fond som har en liten tvist mot verdiselskaper i dagens klima, men fremtiden kan alltids se annerledes ut enn historien. Den lange historien har riktignok vært fordelaktig for verdiforvalterne, men akkurat nå ser verdiforvalterne litt fortapte ut.
.jpg)
