Fond har, som mange andre produkter, ulike målgrupper de er tiltenkt mot. Det er ikke enkelt å sammenligne, eller i det hele tatt å identifisere, fond rettet mot private. I tillegg kan det være inngangsporter for private inn i institusjonsorienterte fond blant annet via pensjonsordninger og lignende. Finanstilsynet fokuserte også på prisnivået når de gikk gjennom fondsutvalget til norske forvaltere for å finne «skapindeksfond» tidligere i år.
Samtidig må en erkjenne at visse typer fond (rettferdig eller ei) har en høyere prislapp. Morningstar har et kalkulert datapunkt i databasen som rangerer et fonds løpende kostnader (som dessverre ikke inneholder resultatbaserte kostnader) innenfor en Morningstar Kategori og bare blant «personkundefond». Sistnevnte er fond som, blant annet, har mindre enn 500 000 kroner (eller tilsvarende beløp i annen valuta) i minsteinnskudd.
Tallene oppgis som prosentiler, det vil si at det finnes tall fra 1 – 100, hvor 1 er lavest kostnader og 100 er høyest. Nedenfor finner du liste med to tall, et likevektet gjennomsnitt og et vektet etter fondenes størrelse.
I denne sammenligningen telles alle fondene under samme paraply, eller «merkevare». Det vil si at for eksempel Nordea, som har fondsselskaper i blant annet Norden og Luxemburg blir samlet under «Nordea» som merkevare. Her har vi også sett bort i fra landregioner helt, og sett på hva som finnes under alle fondene til samme merkevare. For Alfred Berg, så vil de norske fondene forsvinne helt i mengden, siden BNP Paribas er en viktig aktør med et veldig stort fondsutvalg. Årsaken til at det likevel inkluderes i utvalget er at vi ønsket å vise inklusiv det større utvalget til nordiske aktører som SEB, Nordea, Handelsbanken og deres overordnede prisingsstrategi. Det kan være regionale forskjeller i prissetting, for eksempel er Sverige et stort og modent fondsmarked hvor prisene mulig kan presses ned, mens finske fond tenderer til å være litt dyrere. Uavhengig av dette, så vil fondene alltid bli sammenlignet med konkurrentene i samme kategori uansett hvor fondet opprinner i fra og hvor fondet blir solgt.
Det positive er at de fleste nordiske forvalterne er billigere enn sine europeiske kollegaer, da det er bare noen få selskaper som er vesentlig over mediannivå (50). Det bekrefter det vi tidligere også har sagt, at norske forvaltere ikke er spesielt dyre i forhold til fond i Europa. I den positive enden finner vi indeksforvalteren KLP som er i en annen liga i forhold til norske og internasjonale aktører. Skagen er også høyt oppe, men siden listen ikke tar med resultatbaserte honorarer (det er dessverre ikke en del av løpende kostnader-tallet, som er det nyeste regulatorisk spesifiserte datapunktet for forvaltningshonorarer), så kan totalkostnaden bli vesentlig høyere når resultatbaserte honorarer inkluderes. Klikk på bildet for bedre lesbarhet.
Som det også vises i oversikten så har vi utarbeidet to tall, ett med rent gjennomsnitt og ett vektet gjennomsnitt basert på kapitalen i fondene. Forskjellen er til tider stor, og i begge retninger (forvaltningskapital per siste rapporterte tall på klassenivå). Årsaken til differansen er at investorer har plassert pengene i enten de billige eller dyre fondene. Det kan også være at noen tilbydere er spesialister på visse områder og at disse fondene har en høyere prislapp eller at selskapet er spesialister på et område med høy priskonkurranse (f.eks. renteforvaltning) noe som fører til lavere vektet gjennomsnitt.
Selv om det overordnede bildet ser godt ut for norske og nordiske fondssparere, så trenger man ikke være spesielt fornøyd med middels kostnadsnivå hos en forvalter. Det kan også hende man sitter i ett av de dyreste fondene, så man trenger å se an dette på fondsnivå og forsøke å danne seg et innblikk i hva andre fond tilbys for. Men, det er en aktør som skiller seg i klar negativ retning, og det er Odin. Spesielt vektet gjennomsnittlig kostnad er høy, noe som betyr at investorene sitter i de dyreste fondene. Høye kostnader innebærer en høyere terskel for forvalterne å gi konkurransedyktig avkastning etter kostnader til investorer.
