Forutsetningene er ikke alltid noe å le av, og det er sikkert sant når det kommer til planlegging til pensjonisttilværelsen, der "håp på det beste, planlegg for det verste" er et fornuftig motto. Uriktige forutsetninger for pensjonsplanleggingen er spesielt problematisk fordi når man innser at har man problemer med planen kan du bare sitte igjen med to løsninger; bruke mindre penger eller jobbe lenger.
Her er noen vanlige og farlige forutsetninger du bør være klar over når du planlegger for pensjon, samt noen skritt du kan ta for å unngå dem.
Forutsetning 1: Aksje- og obligasjonsavkastningen vil være positiv
De fleste pensjonskalkulatorer ber deg om å anslå hva din portefølje vil gi i avkastning over eierperioden. Det kan være fristende å gi disse tallene en liten oppadgående dytt for å unngå vanskelige valg som å utsette pensjonering eller bruke mindre, men tenk deg om to ganger.
Aksjer har gitt langsiktige gevinster som har vist seg å være ganske robust. S&P 500 (amerikansk indeks) har generert annualisert avkastning på ca. 10 % i 100-årsperioden fra 1915 til slutten av fjoråret (i USD), og avkastning over de siste 20 årene har vært omtrent det samme. Men det har vært visse strekninger i markedets historie der avkastningen har vært mye mindre enn det; i tiåret som endte i 2009 tapte faktisk S&P 500 penger på årsbasis.
Grunnen til aksjers svakhet i denne perioden er at de var dyre i starten av periode (2000). Aksjekurser er ikke i «Armageddon» territorium nå, men de er heller ikke billig. Shillers syklisk justerte P/E er for tiden på 27 versus et langsiktig gjennomsnitt på 17. Morningstar sin pris/virkelig verdi (Fair Value) for selskaper i sitt dekningsunivers er en ikke skremmende høyt på 1,04, noe som betyr at det typiske selskapet er 4 % overpriset i forhold til våre analytikernes estimat av egenverdi. Men en liten over-verdsettelse er ikke et bullish signal, heller.
Hvordan håndtere situasjonen: Verdsettelsesberegningene tyder på at forsiktige investorer bør justere ned sine markedsavkastningsanslag noe, bare for å være sikker. Morningstars aksjestrateg Matt Coffina har sagt at langsiktig realaksjeavkastning i området 4,5 % til 6 % er realistiske.
Investorer bør være enda mer konservative når det gjelder prognoser av avkastningsmulighetene fra obligasjonsporteføljer. Nivået på renten ved investeringstidspunktet har historisk vært en god prediktor for hva obligasjoner kan tjene det neste tiåret, og akkurat nå er rentenivået ganske magert. Mange amerikanske obligasjonsfond har omtrent 2 % til 3 % for høykvalitetsobligasjoner. Det betyr knapt positiv inflasjonsjustert avkastning.
Forutsetning 2: At inflasjonen er lav eller ikke-eksisterende
Relatert til ovenfor kan perioder med lave inflasjonstall (KPI foreløpig bare 0,3 % i USA) gjøre det fristende å ignorere, eller i det minste nedtone, rollen til inflasjonen i planleggingen av pensjonisttilværelsen. Som med robuste forutsetninger for avkastning, kan beskjedne forutsetninger for inflasjon bidra til å sette et lykkelig ansikt på pensjonisttilværelsen.
Men blir inflasjonen høyere enn du forventet i årene frem til, og under, pensjonisttilværelsen, må du ha satt av mer penger og investert mer aggressivt for å bevare kjøpekraften når du begynner å bruke fra din portefølje.
Hvordan håndtere situasjonen: Snarere enn å anta at inflasjonen vil holde seg god og lav i årene frem til og under pensjonsalder, bør konservative investorer bruker langsiktige inflasjonstall for å hjelpe sin planlegging; 3 % er et rimelig utgangspunkt.
Og i den grad de kan bør investorer tilpasse sine inflasjonsprognoser basert på deres faktiske forbruk. For eksempel tar matkostnader ofte en større bit av mange pensjonisters utgifter enn for den generelle befolkningen, mens bokostnadene kan ha en lavere andel av pensjonisters totale utlegg, spesielt hvis de eier sine egne hjem.
Muligheten for at inflasjonen kan bli større i fremtiden enn det er i dag støtter også ideen om å investere i inflasjonssikring i din portefølje for å bidra til å bevare kjøpekraften når du begynner å bruke av porteføljen. Det betyr å diversifisere inn aksjer, som historisk har hatt et bedre mulighet til å gi avkastning utover inflasjon enn andre aktivaklasser, råvarer, realrenteobligasjoner [ikke så vanlig i Norge, men finnes bla i Sverige, red.anm.], aksjer for edle-metaller, og eiendom.
Forutsetning 3: At du kan jobbe utover 65 år
Uten å se på muligheten av å stå i jobben lenger: er de økonomiske fordelene vanskelig å overvurdere. Man kan fortsette bidrag til porteføljen og forsinkede uttak kan i stor grad forbedre en porteføljes bærekraft.
Gitt disse hensyn, samt lengre levealder, bør det ikke komme som noen overraskelse at eldre voksne skyver på planlagte avgangsdatoer. Det synes dog å være en frakobling mellom pre-pensjonisters planer om å utsette pensjonering og det de faktisk gjør.
Hvordan håndtere situasjonen: Mens det å stå lenger i jobben kan hjelpe din spareplan for den kommende pensjonisttilværelsen, er det et feilgrep å anta at du vil være i stand til å gjøre det. Hvis du har sett på tallene og funnet ut at du kommer til kort kan du planlegger å jobbe lenger, bør du også forfølge andre tiltak, som for eksempel å øke spareraten og gjennomføre tiltak for å redusere forbruket i pensjonisttilværelsen.
I det minste bør du anta at din inntekt etter fylte 65 år blir lavere for å tillate muligheten for at du ikke er i stand til eller velger ikke å tjene så høy inntekt i senere år som du gjorde i toppårene (mulighet at du eksempelvis tar en redusert stilling).
Forutsetning 4: At du vil motta en arv
En fersk studie viser at flere foreldre har tenkt å overlate en større arv til sine barn enn det barna forventet. Men det kan fortsatt innebære at noen får mindre enn de forventet.
Økende levealder, kombinert med langsiktige omsorgsbehov og stigende langsiktig omsorgskostnader, betyr at selv foreldre som ønsker at sine barn skal arve eiendeler kan være ute av stand til å etterlate seg noe. Alternativt kan foreldre være tilbøyelig til ikke å gi noe i det hele tatt selv om de har penger.
De som forventer en arv som ikke materialiserer seg kan være tilbøyelig til å ha merforbruk og spare for lite under de årene med høyest inntekt. Og når tiden er der, hvor foreldrene går bort og etterlater seg mindre enn ventet, kan det være for sent å rette opp underskuddet.
Hvordan håndtere situasjonen: Ikke inkluder ukjente faktorer i planleggingen. Hvis du legger inn en forventet arv inn i planen for pensjonisttilværelsen, da er det lurt å begynne å diskutere temaet så snart som mulig med foreldrene. Alternativt, hvis du ikke ønsker eller trenger en arv, men mistenker at foreldrene dine gir avkall på eget forbruk for å gi deg den, er tiden inne for å ha den samtalen også.
Denne artikkelen opprinnelig dukket opp på Morningstar.com. Det har blitt redigert for et norsk publikum.
