I en tale gitt av Andrew G Haldane ved Bank of England, får vi se en veldig interessant historisk sammenfatning av menneskets økonomiske og sosiale historie. For de interesserte er det vel verdt å bruke en time på å lese hele. Samtidig går det en britisk dokumentar på BBC HD som går gjennom menneskets historie og som også snakker om økonomisk utvikling, hvorfor USA ble verdensmakt, mens Latin-Amerika med enorme naturressurser, havnet i bakevja.
Nullvekst normalen, veksten kom etter 1750 e.Kr.
Sentralbankene rundt om i verden har satt renten lav på grunn av lav aktivitet, lav inflasjon og lav vekst. Fra starten av menneskets historie har veksten (populasjon, levetid, høyde, økonomi etc.) vært tilnærmet stabilt rundt null frem til 10 000 f.Kr., mens den årlige veksten mellom 10 000 f.Kr. til 1750 e.Kr. var på andre og tredje desimal (tabell 1. i lenken ovenfor). Befolkningsveksten var riktignok noe høyere i 1000 f.Kr. til 1 e.Kr. og 1000 til 1500 e.Kr., men fortsatt bare 0,1 % årlig.
Hva skjedde på 1700-tallet som endret verden?
Den industrielle revolusjonen satte fart i det meste, men noen argumenterer for at såkornet ble satt allerede 250 år før det når Johan Gutenberg oppfant trykkekunsten. Årsaken er at bøker ble lettere tilgjengelig og at økt leseferdighet i befolkningen, noe som igjen resulterte i økning i humankapitalen som igjen er en forutsetning for økt innovasjon. Det er også spekulert i om bokkunsten kan ha endret menneskers hjerne ved at man får større tålmodighet. En egenskap som kommer godt med blant annet når man skal utsette forbruk, slik som ved sparing. I tillegg må en ha institusjoner (stat og religion) og infrastruktur som tillater innovasjon og forskningsbasert ytringer som kan gå på tvers av vedtatte sannheter.
Med grobunn i den industrialiserte verdenen har vi sett en velstandsøkning, befolkningsvekst og utvidet levetid som er helt unik i løpet av bare ca. 250 år.
Rentenivå og fremtiden
Bank of England talen inneholder en graf over rentenivå siden 3000 f.Kr. Naturlig nok er tallmaterialet tynnere de første 4500 årene, det var nok tynnere i rekkene hos Statistisk Sentralbyrå den gangen, og usikkerheten i tallmaterialet gjør at man bør være forsiktig, men det er fortsatt slående at vi nå har de laveste rentene i menneskets økonomiske historie. Vi hører om renter som er negative for stater som Danmark, Sveits og Tyskland. Men nå har også selskaper som Nestlé hentet inn penger til negativ rente. Smak litt på det, du låner bort penger, tar (i disse tilfellene svært lav) risiko for at du taper penger på at skyldneren ikke gjør opp for seg, og får igjen mindre enn du lånte ut. Du må altså betale for å låne ut penger, noe som skaper merkelige insentiver.
Vi ser jo hva som skjedde i Norge når renten ble satt ned, boligmarkedet smalt i været, eiendomsselskaper på Oslo Børs dundret oppover.
Sobre fremtidsvyer
Haldane fremholder både positive og utfordrende teorier om fremtidsvekst. For det første er det fortsatt sterk teknologisk innovasjon. Roboter tar over stadig flere oppgaver, men det gjør at det er en fare for opphopning av velferd blant eliten, mens de arbeiderne med lavterskel (lav utdannelse) står i fare for å bli utkonkurrert av maskiner. Vivek Wadhwa mente på Skagens Nyttårskonferanse at vi kunne dra på stranden i stedet for på arbeid fremover. Han mente dermed at velstanden ville øke.
Haldane refererte til statistikk som viser høyere ulikhet, tegn på forskjeller i utdanning og andre faktorer som reduserte offentlige investeringer som en fare for økonomisk vekst fremover. Lavere utdanning kan redusere humankapitalen, noe som kan gjøre at vi reduserer innovasjonsevnen. Men like farlig var tegn til at mennesker igjen tilpasser seg, denne gangen informasjonsteknologien. Og det kan i verste fall reversere vår tålmodighet, noe som gjør at vi får lavere evne til å konsentrere oss om f.eks. utdanning, jobber kortere tid i hver stilling, høyere omløpshastighet på investeringene i tillegg til at bedriftene får kortere horisont på sine beslutninger om investeringer for å nevne noe. Haldane mente det var tåkete vekstutsikter fremover, med det mente han at hvilken vei det gikk videre var vanskelig å vite. Det kunne fortsette med veksten siden 1750, eller vi kunne få en lang periode med lavere vekst.
I mellomtiden, mens vi venter på svaret, nyter låntakere godt av rekordlave renter, mens rentenister helst bør ha en diversifisert portefølje og edruelige forventninger til avkastningen fremover. Man kan si at lave renter er en velstandsoverføring fra rike til de med mindre penger. Videre bør vi andre fortsette å investere i vår humankapital og tvinge oss til å ha langsiktig tankegang der det er fornuftig.
