Jeg har fra før skrevet om at risikobegrepet er ullent () og selv om man definerer risiko på en rimelig og presis måte, kan det fortsatt være at noe uforutsett kommer opp av hatten. Det er lett å si at aksjer gir «vanligvis» høyere avkastning enn rentefond og bankinnskudd. Det er sant og verifiserbart historikk. Man kan måle det på mange forskjellige indekser (S&P500, Dimson, Marsh and Staunton (kilden til bl.a. Credit Suisse årlige avkastningsguide), MSCI, Russell etc ).
Hvis man for eksempel ser på S&P500 og hvert datapunkt representerer 10 år avkastning som da «rulles» fremover en måned om gangen, så ser man at det er perioder hvor avkastningen er negativ selv etter en signifikant periode.
Kilde: Morningstar Direct, S&P
Faktisk, hvis man investerte på «verste» tidspunkt før Den store depresjonen, september 1929, så ville det tatt drøyt 25 år før du var i nærheten av null avkastning. Som man også ser nedenfor, så er ikke det normalt. Vanligvis vil man ha en avkastning i nærheten av 10 % per år (gjennomsnitt), og resultatene for hele perioden gir avkastning langt over bankinnskudd.
Tilsvarende har vi vært igjennom en slik 10 årssyklus nylig mellom 1998 og 2008. Felles for begge de store depresjonene er den forutgående euforien og påfølgende kriser.
Lærdommer
Historisk avkastning er nettopp det. Historisk. Fremover kan og vil avkastningen bli en helt annen. Når du står i dag og skal forutsi avkastningen fremover bør en ta hensyn til at utfallsrommet er stort, alt i fra negativ avkastning til høy positiv avkastning. Vanligvis blir det en mellomting. Spesielt bør en være forsiktig med å bruke historisk avkastning i rentemarkedet, etter over 30 år med oppgangsmarkeder er det begrenset rom for videre rentenedgang (rentenedgang gjør lange fastrenteobligasjoner mer verdt og renteoppgang det motsatte). Vestlige statsobligasjoner er, med få unntak, rekordlave. Korte renter i den europeiske sentralbanken er endog negativ.
Hvis du bygger forutsetninger, eller scenarioer, fremover i tid så vil man naturlig nok kunne lage mange flere scenarioer enn det som faktisk vil skje.
I forhold til Fripolisevalget så er det flere ukjente faktorer og det er nesten umulig å gi et råd som passer for alle. Derfor er de fleste råd ganske generelle.
Faktorer som bør vurderes
Hva betyr den garanterte renten i dagens fripoliser for deg og hva tror du den blir fremover?
Siden fripoliser er ulønnsomt for livselskapene, så har de fleste selskapene restriksjoner på å flytte polisen. Om du ikke vil konvertere til fripoliser med investeringsvalg (hvem gir navn til disse produktene?), så må du nødvendigvis beholde din tilbyder.
Det andre er hva slags avkastning man kan få på investeringsproduktene (alternativavkastning). Hvis man legger til grunn 1,5 % rente på rentefond (high yield kan ha høyere avkastningsmulighet, men med høyere risiko) og 7 % avkastningsmulighet på brede aksjefond, har man sammenlagt mellom 2,6 % og 5,9 % årlig avkastning (fra 20 % aksjer til 80 % aksjer), mens utfallsrommet er mellom negativ avkastning og høyere positiv avkastning de neste ti årene. Vi vet ikke fasit før om ti år. Og høyere aksjeandel kan bety høyere negativ avkastning, men selv de sikre renteproduktene kan i perioder få negativ avkastning dersom rentene brått snur oppover, med dette er avhengig av eksponeringen til fondet.
Pick your poison
Dersom man har valgets kval har man en tredje mulighet; vent. Hvis du konverterer er det ingen grunn til å tro at du får lov til å konvertere tilbake. Det bør være en gjennomtenkt løsning hvor du har full oversikt over konsekvensene. I visse situasjoner kan avkastningsgarantien være en bedre løsning enn en usikker plassering med større utfallsrom. Et annet punkt er hvor stor fripolisekapitalen er, hvis den er en uvesentlig andel av din totale formue kan det gjøre at man har større mulighet for å ta kalkulert risiko.
