Morningstars investeringspyramide kan hjelpe investorer å prioritere riktig. Slik som den originale kostholdspyramiden, er de viktigste handlingspunktene nederst i pyramiden. På toppen av pyramiden finner du tingene som har mindre påvirkning på suksess eller ikke. De gjør livet interessant, men de er ikke essensielt for å holde oss oppegående, og kan til og med arbeide mot oss hvis vi inntar for mye snacksen.
Etter hvert som du periodisk sjekker din portefølje kan pyramiden være én nyttig kilde for å bestemme hvor du skal fokusere din energi. Gi relativt mye tid og energi på de tingene som betyr mye, og begrens tiden på de som ikke har like stor innvirkning. Tilsvarende bør en starte med de viktigste elementene, slik at om du går tom for tid har du gjort de viktigste grepene først og kan slå deg til ro med at de viktigste grepene ble gjort.
Trinn 1: Har målene dine endret seg?
I bunnen på pyramiden starter vi med det mest fundamentale; hva er målet med sparingen? Hvis du ikke har et mål er dette et godt tidspunkt å tenke gjennom dette siden det setter premissene for sparingen. Hva er det du vil oppnå med sparingen? I den påfølgende oppdateringen er det naturlig å spørre seg, har målene mine endret seg? Har behovet endret seg? Har det blitt billigere eller dyrere å oppnå det du skal? Har tidspunktene for måloppnåelse endret seg? Flyttet frem eller blitt forskyvet lenger ut i tid?
Hvis du, eksempelvis, har bestemt deg for å gå av med pensjon 5 år tidligere enn tidligere planlagt, kan det bety at du trenger å spare hardere eller holde hardere på den sparingen du har satt til side. Alle viktige endringer i livssituasjonen burde føre til en større gjennomgåelse av målet med sparingen og gjennomføringen av dem.
Det kan være lurt å samle målene i tre kategorier, kortsiktige mål (innen fem år), mellomlang sikt (fem til femten år) og lang sikt (lenger enn femten år). Deretter kommer den vanskelige oppgaven med å prioritere målene dine innenfor hver kategori.
Naturlig nok må en forsøke å forutsi hvor mye disse målene vil koste deg. Hvis målet er nært forestående, slik som å kjøpe en bil neste sommer, vil kvantifiseringen være relativt rett frem. Men hvis du skal se langt frem, kan kalkulasjonen bli noe mer komplisert ettersom du må legge inn forventninger til prisstigningen for forbruket og avkastning til porteføljen.
Trinn 2: Er sparingen og forbruket på riktig spor?
Det neste trinnet i pyramiden er «Forvaltning av sparing og forbruk». Hvis du er i akkumulasjonsfasen bør hovedfokuset være om du er på riktig spor for å treffe ditt finansielle mål. Eller må du spare hardere for å nå målet? Hvis du indentifiserer utfordringer tidlig i spareforløpet er det enklere å justere kursen. Gjør du endringer sent, vil det bli mye tøffere prioriteringer og vanskeligere å nå målet.
Hvis du allerede har gått over i forbruksmodus, burde du se hvor fort du tapper av sparereserven. Faller det innenfor det du opprinnelig trodde du hadde behov for, eller bruker du pengene raskere enn opprinnelig tenkt?
Trinn 3: Hvordan ligger aktiva-allokeringen an i forhold til utgangspunktet?
Fordelingen mellom aksjer og renter er en av de viktigste om ikke den viktigste parameteren for resultatene til sparingen. Derfor er dette det neste trinnet i pyramiden. Hvordan du posisjonerer eller velger et kombinasjonsfond ut i fra aksjeandel vil i stor grad påvirke avkastningen din. Morningstars X-Ray-verktøy kan hjelpe deg med å få oversikt over totalporteføljen din. Denne tar hensyn til alle de underliggende beholdningene du eier.
Sammenlign denne rapporten mot din målsatte eksponering. Hvis du ikke har spesifikke mål, bør en lene et øye til et kombinasjonsfond eller livssyklusfond for å finne retningslinjer. Husk å ta hensyn til personlige preferanser. For eksempel kan mange ha høyere aksjeandel i pensjonssparingen i Norge, siden mye av pensjonen kommer fra Folketrygden. For andre sparemål må sparetid og risikoevne vurderes i forhold til målsetningen med sparingen. Se derfor etter om markedene har drevet fordelingen mellom aksjer og renter bort fra ønsket fordeling. Dessuten bør man ha i hodet at etter hvert som man nærmer seg uttak bør redusere aksjeandelen for ikke å få for høy risiko i perioden med uttak.
Trinn 4: Er din portefølje på linje med din risikotoleranse?
Klassisk økonomisk teori sier at vi er rasjonelle investorer når vi tar finansielle beslutninger. Fordi aksjer generelt gir høyere avkastning enn andre aktivaklasser, burde investorer beholde roen selv i en aksjetung portefølje med de humpene som da vil måtte komme. De som studerer investoradferd vet at dette ikke alltid er tilfellet. Noen blir skremt av flyktige markeder og selger seg ut på ugunstig tidspunkt og andre laster opp med aksjer etter et sterkt marked. Morningstars investoravkastning (som benytter kapitalflyt i fondene som vekting av avkastning i stedet for likevekting av resultatene over en bestemt periode) viser hvordan dårlig investoradferd medfører et tap av avkastning som kan overgå fondenes kostnadsnivå. Det er derfor «Forvalte egen adferd» er neste trinn i pyramiden.
Et godt tips for å unngå store adferdsrelaterte kostnader er å innføre relativt strengt rebalanseringsregime. Some Nikes slagord «Just do it». Hold deg til allokeringsplanen. Føler du for å gjøre taktiske veddemål, gjør det i små porsjoner slik at du ikke mister hodet og rasjonell tenking med beviste handlinger.
Trinn 5: Benytt deg av de fradragsordningene og skattefordelene som finnes
Skatteeffektiv forvaltning kan hjelpe deg til bedre avkastning. For eksempel er det viktig å være klar over at aksjefond (og aksjeandel i kombinasjonsfond) har utsatt skattefordel. Det vil si at utbytte og transaksjoner inne i fondet blir generelt sett ikke skattet (noen forskjeller innad/utenfor EØS og Norges skatteavtaler med de respektive landene utenfor EØS). Med en gang du gjør transaksjoner så kommer full skattebelastning og du selger den første andelen du kjøpte først (først inn først ut). I tillegg får du skjermingsfradrag.
For forsikringssparing gjelder andre regler. Du får ikke skjermingsfradrag, men du utsetter skatt til du selger deg ut av forsikringssparingen. Den delen av sparingen hvor du snur fort rundt på porteføljen kan være lurt å ha inne i en slik forsikringsordning, gitt at kostnadene ved å være der er rimelige.
IPS – individuell pensjonssparing har stått litt på hvil i Norge, noe som er litt synd. Men politikerne valgte å gå vekk fra symmetrien når de bestemte seg for kjent skattefradrag i dag, versus en ukjent men potensielt større skattebelastning i pensjonsutbetalingen. De som har lav forventet skatt i pensjonstilværelsen vil kunne benytte seg av ordningen, mens andre bør tenke gjennom om ulempene ved ordningen er verdt det i forhold til annen sparing.
Endringer i sparing og allokering bør gjøres så skatteeffektivt som mulig. Det kan være at man i perioder stopper månedssparing i aksjefond og setter alt i rentefond, i stedet for å selge aksjefond (som da gjør at du mister den utsatte skattefordelen og bruker skjermingsfradraget).
Trinn 6: Er beholdningene dine på rett spor?
Investeringsvalg er på toppen av pyramiden, men det betyr ikke at du burde ignorere det. Når du sjekker porteføljen, ikke fokuser for mye på fondets absoluttavkastning, selv om de kan være vanskelig å ignorere. Fokuser i stedet på konkrete fundamentale forhold og se om de konkrete årsakene til å holde fondet er fortsatt på plass. Ideelt burde du ha tenkt igjennom hvorfor du eier fondet og skrevet ned årsakene til fortsatt eierskap. Vær forsiktig når eneste årsak er «god avkastning».
Artikkel skrevet av Christine Benz, Thomas Furuseth har tilpasset innholdet til norske forhold.
