Nye europeiske direktiver (AIFMD – Lov om forvaltning av alternative investeringsfond) som skal innføres i norsk lov åpner opp for eksport og import av en ny type fond, nemlig fond som ikke er UCITS (verdipapirfond). Regelverket favner ganske bredt og er ment til å dekke det som faller utenfor gjeldende regelverk.
Hittil har markedsføring av alternative investeringsfond vært vanskelig i Norge, selv om det har vært en konvergens i form av at, spesielt utenlandske, UCITS-fond har beveget seg i retning av ukonvensjonelle forvaltningsmetoder som ligner på hedgefond-strategi. Det som har vært vanskelig å få tak i, er fond som havner utenfor dette UCITS-regelverket, og som opprinner fra EØS-området.
Hva er et hedgefond/alternativt fond?
Her kan man finne flere definisjoner, men i all hovedsak er det fond som investerer i utradisjonelle aktiva (private equity etc), eller som har utradisjonelle investeringsstrategier (for eksempel kan ligge «short» i aksjemarkedet/rentemarkedet/råvaremarkedet/valutamarkedet for å forsøke å tjene på kursfall). I motsatt ende kan forvalter geare/belåne for å få større eksponering, noe som kan være aktuelt i verdipapirer der avkastningspotensialet er lavere.
Nordmenn har blitt eksponert for varianter av dette allerede. For eksempel kan man kalle de mange strukturerte produktene som verserer i media (og rettsaler), samt ulike former for eiendomssyndikater, private equity og lignende satt opp i en selskapsstruktur som mest sannsynlig faller under regulering som alternative fond. Det er imidlertid verdt å merke seg at disse fondene ikke er verdipapirfond. De fleste krigstypene i media har nettopp vært innenfor alternative fond med lite likviditet, kombinert med belåning i to trinn (investors hånd og inne i strukturen) eller belåning av strukturerte produkter. Det har ikke vært mange tilfeller av grove overtramp av reglene med verdipapirfond, men svak avkastning finner man mange tilfeller av.
Flere muligheter, flere trusler
Fordelen fremover er at de fleste investeringsproduktene nå kommer under tilsyn av Finanstilsynet. Ris bak speilet inkluderer sanksjoner.
Med åpningen for alternative fond til personkunder kan det tenkes at flere privatinvestorer blir møtt med større grad av kompleksitet i form av lavere likviditet (vanskeligere å selge når en ønsker), kompleks forvaltningsstrategi og svakere innsyn i hva forvalterne gjør.
Et alternativt fond er ikke noe salgsargument i seg selv, og det er om noe enda viktigere å finne en dyktig forvalter innenfor dette feltet, som tar risiko som er stor nok til å fortjene prisen du må betale, men samtidig ikke så stor at det risikerer å velte hele fondet. Og her ligger nettopp utfordringen, man må på forhånd forsøke anslå hvor risikabel investeringen er, og til det kan en vanskelig benytte historisk avkastning til dette da det kan skjule seg mye i tallene, men man må i stedet se på brutto og netto eksponeringer, i tillegg til likviditet, kostnader og strategi. Alternativfondets risiko kan være alt fra renterelatert risiko, til høyere enn aksjefond, avhengig av strategien. Vi trenger ikke å gå lenger enn Terra-kommunenes investeringer for å se hvordan alternative investeringer i verste fall kan gå. Hvis vi heller vil se på det som blir regnet som suksesshistorier, så er det David Swenson hos Yale som kanskje er blant de mest kjente investorene i alternative fond.
Både private og profesjonelle bør i alle tilfeller slipe kunnskapskniven i møte med nye fond som kommer til å dukke opp fra internt i landet til import fra EØS. Det gjelder å velge alternative fond på rette premisser. Er du usikker, så spør din rådgiver alt du lurer på inntil du forstår investeringen. Klarer du ikke å forstå hvordan dine penger blir investert, så tenkt gjennom om dette er en riktig investering for deg.
