Investorer higer etter rentefond, og i følge VFF, spesielt institusjonskundene kjøper rentefond. Hittil i år er det blitt opprettet 14 nye klasser/fond innenfor rentemarkedene (Skagen trekker dog opp snittet, siden de også lanserer 5 internasjonale versjoner i tillegg til fondet rettet mot norske investorer). Sist ut var nettopp Skagen Credit, som er et selskapsobligasjonsfond som investerer globalt.
Andre nyopprettelser inkluderer Forte Kreditt, Fondsfinans High Yield, Swedbank Nordisk Högränta, KLP Kort Stat, DNB AM Kort (og Lang) Obligasjon, DNB Global Credit Short, DNB Global High Grade og DNB AM Kort Obligasjon 2. I hele 2013 ble det opprettet 8 nye rentefond under tilsyn av Finanstilsynet, mens det samme tallet for 2012 var 5. Det er mindre trøkk i lanseringen av aksjefond, 5 så langt i år, 7 i fjor og 5 i 2012.
Hvis vi ser på oversikten over fondene som har hatt størst innskudd siste året, så er 10 av de 15 fondene med størst estimert innskudd, rentefond og gjerne høyrentefond (high yield) som DNB High Yield, Handelsbanken Høyrente og Pareto Høyrente, men listen har også «investment grade» fond og Statsobligasjoner er med på listen.
Over listen med fond som har størst uttak finner vi 6 rentefond, ofte blant de sikre fondene, og kolosser som Skagen Kon-Tiki og Skagen Global.
Viktig å ha obligasjoner i porteføljen
Allerede i 2010 snakket mange om «avkastningsfri risiko», blant annet ble Petter Slyngstad, sjefen for NBIM som forvalter fondet vi populært kaller oljefondet. I de sikreste kategoriene (EUR Pengemarked – kort) fikk han helt klart rett, investorer fikk i gjennomsnitt 0,35 % p.a. (målt i EUR) noe som er nesten null. Riktignok har ikke verdipapirene svingt i vesentlig grad, så om det har vært avkastningsfri risiko avhenger av definisjonen av risiko. De norske pengemarkedsfondene har noe høyere risiko, men også andre markedsforhold og oppnådde 2,9 % p.a. i samme periode (31.12.2010 – 30.4.2014). Legg merke til at jeg bevisst benyttet to forskjellige valutaer for å renske ut valutaeffekter. Den norske kronen har svekket seg i perioden, noe som legger til i underkant av 2 prosentpoeng p.a. EUR Statsobligasjon steg i perioden med 5.2 % per år, og EUR High Yield med 8.3 % i Euro. Globale obligasjoner – sikret til NOK steg med 5,8 % i NOK i perioden.
Investorer venter at de lave rentenivåene vil vedvare, samtidig som spredningen i avkastningsforventninger (Yield spread) mellom kredittobligasjoner og statsobligasjoner har sunket drastisk i perioden.
Med fare for å rope ulv igjen, så oppfordrer jeg i alle fall investorer til å ha en edruelig forventning til avkastningsmulighetene i alle typer rentefond fremover. Se gjerne på hvilken forventet rente (yield to maturity) som fondene har. Dette vil være et greit utgangspunkt, men, spesielt på High Yield, bør en også legge inn en usikkerhetsventil i form av at det kan være noen av selskapene ikke klarer å tilbakebetale de lånte pengene. I tillegg kan det komme perioder hvor fondene er i rødt, som følge av endringer til forventet rente.
Når det er sagt, så inneholder enhver fornuftig sammensatt portefølje støtdempere som rentefond, eller bankkonto. I Norge har rentenivået i banken vært ganske høyt i forhold til bankene i blant annet euroland, men nå setter bankene i Norge også ned renten på innskudd.
Vanskelige valg
Hvis man ønsker å tilte porteføljen i den ene eller den andre retningen har man en utfordring i dag. Både rente/kredittmarkedet og aksjemarkedet har gått mye. Det beste er nok å gå tilbake til tegnebrettet, se på hvor lenge man skal spare (riktig tidspunkt for å redusere/øke risiko?), og beholde en fornuftig sammensetning mellom aksjer, renter og bankkonto. Har man holdt på fondene lenge, kan en finne ut at aksjefondene har steget og tar en uforholdsmessig stor del av porteføljen. Da er det ikke noe dumt tidspunkt å rebalansere, med den visshet om at man kanskje sover bedre i bytte mot noe lavere avkastning.
