Hva som driver en indeks eller et fond er i utgangspunktet ganske rett frem. Har du 25 aksjer i porteføljen og lik vekting (fordeling) mellom disse aksjene, så er det nødvendigvis den aksjen som stiger mest som har størst positiv innvirkning på resultatet, mens den aksjen med mest negativ utvikling trekker i motsatt retning. I tillegg vil man ikke ha likevekt i porteføljen lenger, slik at skal man fortsatt ha likevekt må en rebalansere, kjøpe det som har falt og selge det som har steget.
Det vanligste i fondsverdenen og indeksverdenen er å ha noen store posisjoner på toppen og en hale av mindre poster. For eksempel så har indeksfond som følger hovedindeksen cirka 20 % i Statoil, mens Asetek-aksjen bare står for en brøkdel av en prosent. Det betyr at hvis de to aksjene har lik avkastning, så vil Statoil fortsatt bety mest for indeksen.
La oss gå over til kronebeløp for enkelhetsskyld. Anta at fond XYZ har investert 20 kroner i aksje A, og 1 krone i aksje B. La oss videre anta at aksje A stiger i en periode 10 %, mens aksje B dobler seg. Etter denne perioden har fondet da 22 kroner i aksje A og 2 kroner i aksje B. I absolutte tall har dette fondet tjent mest på aksje A, selv avkastningen i prosent var høyest i aksje B.
Derfor har også 15 Norge-fond gitt meravkastning utover hovedindeksen, selv om Statoil har drevet avkastningen de fire første månedene i 2014, men det er klart at det er en ekstra utfordring for forvalterne når Statoil gjør det så bra og OSEBX gir en meravkastning over fondsindeksen på 1,5 prosentpoeng (fondsindeksen tar hensyn til felleseuropeiske UCITS-regler og begrenser blant annet Statoil til mindre enn 10 %). Er forvalteren positiv til Statoil kan han i realiteten bare gå nøytralvekt eller svak overvekt om fondet følger UCITS. Nasjonale fond kan typisk ha 5 prosentpoeng overvekt i forhold til indeks.
| Fond | Avk. nyttår til 30.4.2014 (%) |
| Landkreditt Utbytte | 7,8 |
| Storebrand Verdi | 7,3 |
| Danske Invest Norge Vekst | 7,1 |
| First Generator | 6,3 |
| Storebrand Norge H | 6,2 |
| Pareto Aksje Norge | 6,1 |
| Storebrand Norge I | 6,1 |
| Pareto Equity Edge P | 6 |
| Pareto Equity Edge B | 5,9 |
| Eika Norge | 5,9 |
| Pareto Equity Edge C | 5,7 |
| Alfred Berg Norge Classic | 5,6 |
| Pareto Verdi | 5,6 |
| Storebrand Optima Norge | 5,6 |
| DNB SMB | 5,4 |
| Oslo Børs Hovedindeks | 5,4 |
Så når Statoil går bra er det enten nøytralt eller negativt for mange Norge-forvaltere. Avkastningen må hentes andre steder. Det mest interessante tilfellet på listen der er DNB SMB som er langt foran sin indeks og nære konkurrenter. I tillegg så har noen av verdi-fondene fått sin revansje, etter å ha slitt i mange år.
Målt ved slutten av april 2014 var det 4 selskaper, blant de 50 største på Oslo Børs, som hadde høyere avkastning enn Statoil:
| Selskap | Avk. nyttår til 30.4.2014 (%) |
| REC Silicon ASA | 35,5 |
| Veidekke ASA | 30,6 |
| TGS-NOPEC Geophysical Company ASA | 27,5 |
| Norwegian Air Shuttle ASA | 25,4 |
| Statoil ASA | 22,7 |
| Pareto Aksje Norge | 6,1 |
Verdsettelse Oslo Børs
Morningstar gjennomfører daglig en kvantitativ verdsettelse av aksjeuniverset. Denne kvantitative modellen benytter Morningstars team av mer enn 100 aksjeanalytikere, og prøver å etterligne deres arbeid på hele aksjeuniverset.
Morningstar gjennomfører daglig en kvantitativ verdsettelse av aksjeuniverset. Denne kvantitative modellen benytter Morningstars team av mer enn 100 aksjeanalytikere, og prøver å etterligne deres arbeid på hele aksjeuniverset.
Tallene ovenfor er Pris/Fair Value. Det vil si at ved 1 vil aksjene i snitt handles til det modellen estimerer til virkelig verdi. Det er med andre ord ikke dyrt og ikke billig, og forventet avkastning blir da det man setter som avkastningsforutsetning/avkastningskrav.
Vektet gjennomsnitt på alle aksjene med kvantitativ aksjeverdsettelse på Oslo Børs er 1,03 (rent gjennomsnitt er 1,01), noe som ikke er skummelt høyt, men heller ikke veldig billig. Samtidig må man forvente større svinger, og selskapsspesifikke hendelser.
Omtrent det samme bildet finner vi når vi ser utelukkende på de aksjene som våre analytikere følger (ca 2000 aksjer), verdsettelsen er ikke spesielt ekstrem i den ene eller den andre retningen.
Hvis det er lenge siden du har rebalanser, det vil si justert porteføljen slik at ingen av beholdningene tar for stor del og dermed før større viktighet enn tiltenkt, kan det være på tide å se på hvor mye du eier av hvert fond/verdipapir. Rebalansering medfører kostnader og kan til og med redusere avkastningen i perioder siden man kjøper noe som forventes lavere avkastning (obligasjoner) og selger det med høyest forventet avkastning (aksjer). I perioder med volatilitet er riktignok rebalansering veldig lønnsomt da man tjener på ekstremutslag ved å gå mot flokken.
