Oslo Børs Fondsindeks, en indeks som inneholder de samme aksjene som hovedindeksen, men som er begrenset slik at de følger diversifiseringsreglene som UCITS-fond må følge, er opp drøyt 13 % frem til slutten av september 2013, mens småselskapsindeksen fra Oslo Børs er opp 23,4 % i samme periode.
Etter å ha gitt mindreavkastning hvert eneste år siden 2007, kan nå endelig småselskapene skilte med høyere avkastning enn sine større søsken. Det er nok en del aktive forvaltere lettet over.
Nedenfor har jeg plottet avkastningsranken på x-aksen til norske fond og den ene aksen av Morningstar Style Box (størrelsesaksen) i rådata på y-aksen. Den grønne linjen er trendlinjen.
Kilde: Morningstar Direct, < 100 defineres som små, 100 – 200 mellomstore og over 200 som store selskaper. Snitt for fond som investerer i norske aksjer, rangert på avkastning på x-aksen.
De beste fondene hittil i år har altså en helt klar overvekt av småselskaper (grensen for småselskaper går ved 100). Samtidig ser vi at kurven avtar ved omtrent det gjennomsnittlige fondet og starter å synke. Dermed har de fondene med best og dårligst avkastning hittil i år en større andel småselskaper. Vi ser også at de fleste selskapene har en bias mot mellomstore selskaper, noe som er naturlig da det bare er 5 selskaper som Morningstar klassifiserer som store selskaper på Oslo Børs.
Selektivt marked, men fokus på de med høyere risiko
Ved å se nærmere på hvilke typer aksjer som har gått bra i år, så kommer det frem at det er en sammenheng mellom hvor trygge (gitt ved Morningstars kvantitative aksjerating) de er. Husk at dette er likevektene tall og det kan være få aksjer i enkelte bøtter.
|
Finansiell styrke |
Gj.snitt avkastning HIÅ |
|
Svak |
97,19 |
|
Moderat |
24,37 |
|
Sterk |
20,95 |
|
[Mangler kvant. rating] |
13,99 |
|
Gj.snitt |
28,96 |
Som man ser i tabellen har det vært en relativt klar sammenheng mellom den finansielle styrken til selskapene og avkastningen hittil i år, hvor de svakeste muligens kan sies å ha hatt ett lettelsesrally. Den samme tendensen vises hvis man ser på Morningstar Kvantitativ Moat, der de med noe «Moat», eller konkurransefortrinn, har hatt lavere avkastning enn de med uten konkurransefortrinn i de norske aksjene. Les mer om «Economic Moat» her og her.
Uroen i finansmarkedene, samt lave rentenivåer i visse deler av de utviklede markedene har presset investorer over i de «trygge» selskapene og verdsettelsen på noen av disse har dermed enten holdt seg bedre, eller blitt skjøvet oppover. Norske aksjer kjennetegnes ved at de gjerne er mer sykliske og børsen er tungvektet innenfor energisektoren.
I norske aksjer har det vært langt mellom topp og bunn hittil i år, og det er ganske naturlig spesielt blant de minste og mest spekulative aksjene kan det være enten eller, vinne eller forsvinn. Derfor ser vi også at mange av de fondene som har slitt litt mer enn de andre også har småselskaper i porteføljen.
Generelt kan det være lurt å være ekstra forsiktig som privatinvestor om en ønsker direkteeksponering mot små selskaper med små produktporteføljer. Verste utfall er av typen Clavis Pharma (nå Aqualis ASA) hvor aksjen først falt 88 %, for deretter å falle nye 80 %. Det er ikke det eneste eksemplet av aksjer som har spektakulære fall, og visse aksjer kommer seg aldri opp igjen. Aksjefond kan gjøre samme feilen som deg, men de har et krav om å eie mange selskaper og maks 10 % av den totale verdien av et fond i en enkelt aksje, slik at det begrenser muligheten til forvalter til bare å eie neste generasjon «Clavis».
Er det verdi igjen i småselskapene?
Hvis vi tar alle Oslo Børs aksjene og sprer de over store, mellomstore, små og mikro, så ser vi at de fleste aksjene ser ut til å ha relativt lavt potensial fremover utover den forventede avkastningen (liten eller ingen rabatt), hvor de som blir definert som «Små» av Morningstar Style Box har høyest verdsettelse og dermed lavest potensial, men prisingen er ikke skremmende høy enda. Gjennomsnittlig P/E (siste 12 måneder) for disse småselskapene kan faktisk se litt skremmende høy ut i snitt, men det kan være flere årsaker til det (lav E (fortjeneste) i ett år, noen få selskaper med høy P/E osv). Videre er utbyttegraden lavere her enn de større selskapene. Ett unntak er de absolutt minste selskapene hvor det fortsatt utbetales bra utbytte, P/E (siste 12 måneder) er mer normal på 16. Verdt å merke seg er at gjeldsgraden stiger når en beveger seg mot de minste selskapene, slik at man bør ha et høyere avkastningskrav, større sikkerhetsmargin og benytte småselskapene i en større portefølje. Til syvende og sist bør en også gjøre egne vurderinger av både enkeltfond og aksjer.
