Irak er en «bad boy» på den globale oljearenaen, hvor den følger sine egne interesser på tross av andres påvirkning. Investorer som ønsker å forstå hvordan det globale oljebildet utvikler seg over de neste årene må være klar over Iraks ambisjoner. Landet risikerer å få OPECs vrede rettet mot seg mens de forsøker å øke oljeproduksjonen fremover. På samme tid strever landet med interne spenninger over kontrollen til oljereservene og -inntektene, slik som autonome regioner som Kurdistans. Olje- og gasselskaper ble i starten lokket av Iraks enorme reserver og gikk villig med på første date, men KRGs lukrative reserver og mer attraktive juridiske og operasjonelle rammeverk har stjålet mange av Iraks opprinnelige beilere. I dag har Irak hatt begrenset fremgang på flere store initiativer siden 2011 og møter betydelige utfordringer, både på infrastrukturfronten og på den institusjonelle siden, på veien mot (det nylig reduserte) målet om en produksjon på 9 millioner fat olje per dag (fpd) i 2020. Vi tror 5,5 – 6,5 millioner i 2020 er mer sannsynlig, men fortsatt forsinkelse kan bety så lite som 4-5 millioner fpd i produksjon. I en situasjon der USAs produksjon er oppadgående, kan Iraks oljefat true OPECs relevans som aldri før.
Den nære fremtid
Iraks produksjon har helt klart bedret seg siden 2009, men det har vært stor variasjon i utfallene, bådepå prosjektnivå og på feltnivå. Produksjonsnivået har vokst moderat, men prosjekter har også stoppet opp, med tilbakeslag både i «Common Seawater Supply Facitility», eksportkapasitet, røroppgraderinger og hydrokarbon-lovgivning. De irakiske myndighetene har til en viss grad også innrømmet nederlag, ettersom de har introdusert ett nytt mål om 9 millioner fpd i oljeproduksjon per 2020 i stedet for 10-11 millioner per 2017. Vi tror fortsatt ikke det er mulig å oppnå Iraks nye mål. Til tross for tidlige suksesser tror vi at tilnærmet alle av Iraks felter vil komme til kort når det gjelder å oppnå målene for 2020 produksjonen.
Iraks påvirkningskraft i det globale oljemarkedet på lang sikt
Iraks oljeproduksjonsmål er uten tvil positivt for Irak, men for det globale oljemarkedet og OPEC ser vi blandede utsikter av flere årsaker. Vi forventer at spenninger innenfor OPEC vil dukke opp over tid, grunnet økningen i oljeproduksjonen i både Irak og USA.
Kilder til denne spenningen:
- Basert på våre forventninger vil USA og Irak stå for 60 % av det inkrementelle oljetilbudet de neste årene. Begge land vil være relativt immune mot Saudi Arabias påvirkningskraft, fordi USA ikke er del av OPEC og Irak trenger oljeinntekter for å gjenoppbygge landet.
- Gitt størrelsen på det inkrementelle tilbudet av olje klarer ikke Saudi Arabia å senke sin egenproduksjon nok til å balansere markedene, og de andre OPEC-medlemmene vil sannsynligvis ikke holde seg til kvoten. Vi tror dette scenarioet øker sannsynligheten for overskuddskapasitet i oljemarkedet og flere interne strider i OPEC.
- Spenningen mellom Iran og Irak vil sannsynligvis blusse opp dersom Saudi Arabia ønsker å vende tilbake til et spesifikt kvotesystem for individuelle land, gitt Irans produksjonstap (grunnet internasjonale sanksjoner), noe som vil begrense Saudi Arabias påvirkningskraft.
- Iran, Irak, Algerie og Venezuela burde bli en gruppe som øker stemmebruken som prishauker, gitt at Irak trenger høy oljepris for å bidra til inkrementell inntekt for å hjelpe gjenoppbyggingen av landet.
