Berkshire Hathaway har sannsynligvis mer lojale og dedikerte aksjeeiere enn noe annet selskap i historien. År etter år strømmer aksjonærer tilbake til Omaha for å høre Warren Buffett og Charlie Munger snakke om store og små temaer. Buffett og Munger er konsistente i sine uttalelser. De har fulgt den samme fornuftige og jordnære investeringsfilosofien i flere tiår og har generøst delt «hemmelighetene» bak deres suksess til alle som vil høre.
Som en aksjonær sa i en introduksjonsvideo; det å dra til årsmøtet til Buffett er nesten som å gå i kirken. De vet hva de kommer til å høre, de tror allerede på Buffetts og Mungers fremgangsmetode, men de fortsetter å komme tilbake for å få forsterket tankesettet.
Det som er sikkert, er at det er èn ting å forstå Berkshires investeringsfilosofi, men det er noe helt annet å gjennomføre det. Her er noen av de tilbakevendende temaene til Birshire Hathaways årsmøte:
Det er OK å betale en riktig (fair) pris for et selskap med veldig sterk og styrkende konkurransefortrinn.
Tidlig i karrieren var Buffett sterkt inspirert av Benjamin Graham. Hans fokus var primært å finne selskaper som var dypt undervurdert (billige); Graham foretrakk selskaper som handlet for mindre enn deres netto arbeidskapital. Buffett gir æren til Charlie Munger for å lære ham at «det er bedre å kjøpe et vidunderlig selskap til en kurant pris, enn å kjøpe et kurant selskap til vidunderlig pris. I mitt syn, er det mer sannsynlig at investorer taper penger hvis de gjør kompromisser på kvalitet for å kjøpe en «billig» aksje, enn å kjøpe et selskap til full pris, med et sterkt konkurransefortrinn (Morningstar kaller dette for «Wide Moat»), spesielt hvis konkurransefortrinnet styrkes over tid. H.J. Heinz er et nylig eksempel på et selskap Bershire var villig til å kjøpe for noe som umiddelbart så ut til å være en høy pris, fordi Buffett tror på kvaliteten til selskapet og ledelsen.
Forbli normal når andre blir gale.
Når man spør hva Berkshires konkurransefortrinn er, svarte Munger «vi forblir rolige når andre blir gale». Buffett har ofte uttrykt samme sentiment: «Be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful”. Så enkelt kan det skrives. Buffett har sagt at den gjennomsnittlige investor kan forvente minst 4 til 5 seriøse markedsdislokasjoner I løpet av sin levetid, slik som teknologiboblen på slutten av 1990-tallet og finanskrisen i 2008-09. Utfordringen er å være «mentalt modig» når muligheten byr seg.
Investering er så mye mer enn bare tall
En aksjonær spurte hvilke kvantitative måltall Buffett så på når han vurderte selskaper. Realiteten er at investeringer involverer en stor grad av subjektiv dømmekraft. Buffett gav eksemplet om en som skulle rekruttere en basketballspiller. Personen kan ha en bias mot en bestemt høyde på spillerne, men alene å se på høyden til spilleren vil være et feilgrep. Buffett og Munger kan ikke kjøpe aksjer basert på finansielle nøkkeltall alene; de må forstå hvordan forretningen virker. De hevder videre at de ikke vet hvordan de skal bruke en PC for å søke etter aksjer.
Tenk som en eier.
En av de viktigste lærdommene som Buffett forsøker å frembringe ved enhver anledning er at investorer burde tenke som eiere av en forretning. Berkshires forvaltere vurderer aksjer på samme måte som de ville gjort om noen tilbyr å selge hele selskapet. Altfor mange ser på aksjer som papirbiter og investering som en form for gambling. Hvis en tenker som en eier tvinger det deg til å ha et helt annet perspektiv på aksjeinvestering. Hvis et selskap har hatt et dårlig kvartal eller to fordi det gjør investeringer for fremtiden, så er det en bra ting. Hvis det ikke er noen fundamental endring i forhold til selskapets fremtid, så kan et fall i aksjekursen være bra for deg, da kan du øke ditt eierskap til en bedre pris.
Kvaliteten til ledelse og selskapets kultur er essensielt.
Kvaliteten til ledelsen er noe av de vanskeligste tingene å vurdere for en som står på utsiden. Jeg (Matt Coffina er redaktør av Morningstars nyhetsbrev «StockInvestor» i USA) har personlig funnet ut at det eneste som hjelper er å følge selskapet over mange år, og se hvordan lederne reagerer på ulike markedshendelser og konkurranseutfordringer, hvordan strategiske prioriteringer blir satt og hvordan ledelsen utfører denne strategien. Ideelt sett ønsker du å finne et selskap som har fremragende «stewardship», slik at denne mentaliteten er en dypt integrert kultur som vil leve videre gjennom fremtidige ledelsesendringer. Her i Morningstar gjør vi alt vi kan for å danne et syn på ledelsen gjennom vår «stewardship rating», der «exemplary stewardship rating» blir forbeholdt for selskaper som har mest kompetent strategisk utførelse og disiplinert kapitalallokering.
Ledelsen burde sette ukompliserte resultatmål og stå ved dem.
Buffetts foretrukne måte å måle resultater for Berkshire Hathaway er vekst i bokført verdi per aksje. Buffett sammenligner denne veksten med avkastningen på S&P 500: Hvis Berkshires bokverdi øker raskere enn S&P 500, tjener Buffett og Munger selskapet godt. Hvis bokverdien ikke klarer å holde følge med S&P500 så sier Buffett med egne ord «vår forvaltning vil ikke bringe noe verdi til våre investorer». Du vil få en vanskelig tid med å finne et enklere måltall i de fleste selskaper, selv de som har mye enklere forretningsmodeller enn Berkshire.
Generelt sett er bokverdi en forferdelig proxy for underliggende verdi.
Selv om veksten i bokverdien er et greit substitutt for bedringen i Berkshires underliggende verdi fra år til år, understreker Buffett at bokverdi generelt er ikke er noe godt mål på underliggende verdi. Dette fordi bokverdien blir basert på historisk kost og tidvis regnskapsregler som kan slå tilfeldig ut. Selskaper som gjør kloke investeringer over tid (slik som Berkshire) vil ende opp med aktiva som er verdt signifikant mer enn deres historiske kostnad, men det motsatte kan også være tilfelle hvor selskapet har gjort dårlige investeringer.
Ikke gjør dumme ting, spesielt ikke i forsikring
Berkshires hovedfortrinn innenfor forsikringsegmentet er dets uvilje til å gjøre «dumme ting», i følge Buffetts egne ord. Det kan være veldig forlokkende for forsikringsgivere å jage markedsandel ved å være aggressiv med prising av risiko (underwriting). Hvis det er ugunstig prising i markedet, er det beste å sitte på sidelinjen. Men, det vil være en rar situasjon for de fleste normale forsikringsselskaper, som må møte aksjeeiere som presser på for vekst i premieinntekter og at 80 % av selskapets ansatte ikke har noe å gjøre. Munger har sagt at de fleste av Berkshires selskaper ville gjort det godt under andre eiere, er forsikring ett av unntakene. Forsikring er ikke en god forretning uten et svært godt lederskap.
Hold deg innenfor kompetansesirkelen din.
For de aller fleste investorer som ikke har tid eller interesse for å gjøre grundige analyser av individuelle verdipapirer, anbefaler Buffett og Munger billige indeksfond. For deres del fokuserer Berkshires forvaltere på amerikanske selskaper (selv om de har kjøpt aksjer i selskaper som Petrochina og Iscar i Israel) og de har ingen problemer med å forbigå, i det stille, selskaper de mener er for vanskelig å forstå (de nevnte spesifikt Apple og flyselskaper).
Makroøkonomiske spådommer er til liten nytte for investorer.
Berkshire bruker liten tid på utsiktene til økonomien som helhet. Det er for stor usikkerhet rundt økonomiske spådommer for at de skal være til nytte. Som Buffett sa: «å ignorere det du vet på grunnlag av spådommer om noe ingen vet, er tåpelig».
USAs fortid og fremtid er en historie om stadig økende velferd.
Buffett er en evinnelig optimist. På dette årets møte sa han at han misunner en baby som blir født i dag i USA, fordi «på sannsynlighetsbasis er det barnet det heldigste barnet som noen gang er født». I følge Buffett så «lever vi mye bedre enn John D. Rockefeller gjorde på sin tid, og det samme vil være tilfellet for dagens babyer sammenlignet med oss.»
Artikkelen stod opprinnelig på Morningstar.com
