Det er gitt at de fleste fond egner seg best som langsiktige investeringer. Deres kostnadsstruktur i tillegg til potensiell skattepåvirkning ved salg dikterer dette, i tillegg til deres naturlige bruk i pensjonssparing.
I denne konteksten virker nivået på opprettelse og avvikling av fond i Europa høyt. Ved å benytte Morningstars data, som også inneholder data på fond som blir avviklet, hopper flere overskrifter frem fra tallene. Akkurat nå dekker vi 36 500 fond i Europa, av disse har 12918 blitt lansert i perioden mellom 2008 og 2012. I den samme perioden har 17 937 fond blitt avviklet, enten via fusjon med en annen enhet eller gjennom en regelrett avvikling av fondet. Sagt på en annen måte har 35 % av de nåværende fondene blitt opprettet de siste 5 årene og 48 % av det nåværende universet har blitt avviklet i samme periode.
Noe av avviklingen i Europa skyldes konsolidering av fondsutvalg etter at flere forvaltere fusjonerte under krisen. Uansett, effekten av forvalterfusjonering er ikke spesielt stor. Hvis en ser relativt til perioden 2010 – 2012, viser det seg at det var noe over gjennomsnittet avvikling i 2008 og en signifikant økning i 2009. Hvis vi justerer 2008/2009 med tallene for 2010-2012, vil vi fortsatt få 15 700 avviklinger eller 43 % av universet. I Storbritannia, som ble mindre rammet en det som skjedde i Europa, ble det lansert 34 % av nåværende fond i siste 5 årsperiode, mens avviklingen havnet på omtrent 37 %.
Utviklingen fortsatte i 2012 og aktiviteten forble høy, med drøyt 3000 fond avviklet og 2400 lanserte på tvers av Europa. Alternativ kategoriene er relativt små i absolutt størrelse, men både derivat- og råvarefond var de som økte mest med henholdsvis 16 % og 14 % av deres nåværende størrelse i 2012. De to fondstypene var også de som netto økte mest i 5 årsperioden, de økte med 26 % av den nåværende størrelsen for alternative og 50 % for råvarefond. For å sette det i perspektiv var den neste på listen eiendomsfond som økte 4,3 %.
Veksten i alternative fond og råvarefond reflekterer investors søken etter fond som gir lavere korrelasjon mot tradisjonelle aktivaklasser og forvalternes evne til å fylle dette behovet. Slik innovasjon trenger ikke å være uheldig, det kan ha flere fordeler for investorer. På den andre siden blir det vanligvis i slike scenarioer også et element av «jeg også», der forvaltere med begrenset erfaring eller kjent styrke i ett område skal opprette fond for å dra nytte av investors etterspørsel. Sistnevnte er helt klart bekymringsverdig, og det samme er det ekstremt høye omløpsnivået av fondsprodukter i Europa. Høyt omløp kan tyde på at for mange fondsforvaltere ser på fond som et produkt som kan prøves ut på markedet, i stedet for langsiktige investeringsenheter. Hvis de ikke virker blir de stengt og erstattet med en nylansering. Caveat emptor (kjøper vær oppmerksom).
Artikkelen har tidligere stått i «Investment Advisor» og på Morningstar.co.uk.
