De lange linjene viser oss at frustrerende nedturer og ”allmenne” sannheter om hvor farlig aksjemarkedet er, i hovedsak er hull i veien og ikke veiens ende. Gårsdagens favoritter og morgendagens vinnere er sjeldent de samme aksjene, men for markedet som sådan er det verdiskapningen over tid som er viktig. Og verdiskapningen svinger forbløffende lite i motsetning til aksjemarkedet.
Tiltroen til aksjemarkedet svinger i takt med avkastningen. Journalister, som jo også skal tjene til sitt daglige brød, forsterker offentlighetens oppfattelse ved å omtale børsnyheter i et fargerikt språk og ofte med dominerende bilder og overskrifter. ”Laster som gal i gruvemygg” eller ”Ellevill gassmygg til topps på rød Oslo Børs” er flotte overskrifter, men lite egnet til å få folk til å tenke langsiktig. I mai 2012 skrev Financial Times om at aksjer ikke hadde vært så upopulære som da på nesten 50 år; Flere aktører de hadde kontaktet snakket om at ”the cult of the equity” var død. Amerikanske Business Week hadde en artikkel tilbake i august 1979 med temaet ”The death of equities” , og kommenterte at aksjer ikke lengre var en langsiktig spareform. Fellesnevneren for disse to tidspunktene er ti foregående år nærmest uten avkastning i det amerikanske aksjemarkedet. De etterfølgende 10 årene frem til 1989 gav derimot nesten 17% årlig avkastning.
I dag er utfordringene og bekymringene som alltid rikelige, men mulighetene er om noe kanskje enda større. Ser man utenfor Europa sin ”hangover” så oppdager en at den globale arbeidsstyrken er rekordhøy og tilgangen til kunnskap lettere enn noen gang. Kombinerer en dette med de menneskelige drivkreftene om å finne bedre måter og løse oppgaver på, så gir det håp om mye innovasjon og verdiskapning også i fremtiden. Aksjer kan, som før, gi oss en andel i denne fremtidige verdiskapningen.
The Economist satte et spesielt fokus på Norden i sin Januar 2013 utgave. Norden som region skiller seg ut i positiv forstand. Vi har åpne økonomier og internasjonalt orienterte selskaper som er posisjonert i forhold til globaliseringstrenden. Høyt utdanningsnivå, fleksibelt arbeidsmarked og vilje og evne til å ta i bruk ny teknologi er faktorer vi kan smykke oss med. Statsfinansene er i sum sunne og vi har stabile politiske regimer. World Economic Forum utarbeider en årlig rapport over global konkurransedyktighet hvor alle de nordiske landene skårer høyt (Norge svakeste av de).
Det nordiske aksjemarkedet utgjør kun ca 2% av det globale aksjemarkedet, men sammensetningen er tett på det globale aksjemarkedet, og langt mindre oljefokusert enn det norske. Norden huser også noen av verdens desidert ledende selskaper innenfor en rekke områder. Novo Nordisk, Atlas Copco, Nokian Tyres og Seadrill er fire eksempler på sterke og godt drevne nordiske selskaper som alle har hovedaktivitetene sine utenfor egne nasjonale grenser.
For norske investorer som ønsker en litt bredere eksponering enn den veldig råvarefokuserte norske børsen, så er Norden et godt alternativ og med mange selskaper som investorene allerede har kjennskap til.
Robert Lie Olsen, porteføljeforvalter Holberg Fondene.
Denne artikkelen stod først på trykk som Gjestekommentar i Kapital 6/2013 og på Holbergfondene.no. Gjengitt med tillatelse fra Holberg Fondene. Morningstar publiserer fra tid til annen eksterne artikler. Artiklene er forfatterens oppfatninger som ikke nødvendigvis trenger å sammenfalle med Morningstars.
