«…in this world nothing can be said to be certain except death and taxes» skal Benjamin Franklin ha skrevet i et brev. Det som riktignok er rimelig sikkert er historien og avkastningen til aksjer i moderne tid. DN og flere medier skrev naturlig nok om avkastningen i aksjer for et par år tilbake og da var avkastningen, over en tiårsperiode, omtrent 0. Det er skikkelig kjedelig, men som Franklin sa så vet man ikke på forhånd hva som kommer til å skje. Det man riktignok kan si at avkastningen blir lavere desto høyere pris man betaler for å komme inn, og på 2000-tallet måtte en betale en høy pris. Høyest pris måtte en betale for å komme inn i it-aksjer.
Det finnes ingen hellig gral for å verdsette aksjer, men hvis en vil bruke tommelfinger-regler også videre kan det være interessant å se på eksempelvis nivået på P/E, direkteavkastningen til aksjene (utbyttenivå) også videre. Les mer om verdsettelse her og her. Merknad, vi tilbyr nå teknisk analyse på alle aksjer.
Kilde: Morningstar Direct
Avkastning i normale og unormale tider.
Ovenfor ser du avkastningen til MSCI World siden begynnelsen av 70-tallet. Dette er da månedlige rullende 10årsavkastninger målt i norske kroner. Og de som investerte rundt årtusenskiftet burde ikke bekymret seg for mye om «millennium bug», men heller den høye verdsettelsen. Utfordringen er at når man står i år 2000, så er det bare tåke fremover. Vi, som investorer, ser da ikke føttene våre, men vi håper vi stiger oppover.
Investors hovedproblem; frykt, grådighet og emosjoner
Grådigheten kommer først når vi ser naboen har fått avkastning, frykten kommer når vi har tapt halvparten av pengene. Emosjonene kommer etter at vi solgte med tap. Faren med å gjøre feil er at vi distanserer oss fra å ta lærdom av de feilene vi gjorde og utelater å investere. Alle investorer gjør feil, de dyktige tar med seg lærdom, men fortsetter å investere.
Hvordan øke sannsynligheten for god avkastning?
1. Månedssparing
Månedssparing gjør at man unngår å investere alt på en gang. Ergo investerer man litt i 2000, litt i 2001, litt i 2002 også videre. Det betyr at man får flere andeler for samme sum penger. En av ulempene er at hvis man er forsiktig rett før en oppgangsperiode vil avkastningen bli lavere
2. Velg ferdigløsninger
Hvis du vet at du er både skvetten og ikke ønsker å følge med, velg ferdigløsninger. Med det mener jeg for eksempel livssyklusfond for pensjonskonto, eller kombinasjonsfond. Årsaken til dette er ikke at kombinasjonsfondene er bedre enn noe annet, men at investorer bruker kombinasjonsfond bedre enn en portefølje av enkeltinvesteringer. Vi ser det blant annet fra USA hvor investorens avkastning (avkastning basert på når pengene ble investert) er mye bedre i kombinasjonsfond enn løsrevne fond. En ferdig diversifisert løsning vil være å foretrekke for investorer som vet at de kan være litt skvetne. Sørg for at kombinasjonsfondet har god spredning (diversifisering) på både renter og aksjesiden.
3. Vær mekanisk
Vi har full forståelse for at mange av våre lesere ønsker å gjøre jobben selv. Det må da være mulig å sette opp en portefølje nøyaktig slik du ønsker. Allikevel kan det være greit å sette opp noen retningslinjer. For eksempel kan du skrive ned mål med sparing, tidshorisont og årsaker til at du velger fond A over fond B. Videre kan det være lurt å tenke over når du skal endre sammensetningen mellom de ulike typene verdipapirer. For eksempel når det har gått 5 år, så skal aksjeandelen være X%. Når du skal ta ut penger skal aksjeandelen være Y %. Dette skal ikke gjøres på hvert verdipapir men for de overordnede aktivaene (Aksjer, renter, også videre). Definer gjerne handlingsrom, eksempelvis at du kan avvike med en beskrevet prosentenhet ved korreksjoner eller lignende. Poenget med øvelsen er å mentalt forbedrede deg på det som kan skje. I tillegg bør du ta frem dette arket når du skal gjøre endringer, og holde deg til det du skrev ned. Det vil si at hvis aksjemarkedet faller, så bør du laste opp mekanisk mer med aksjer, og når aksjemarkedet stiger så bør du komme deg ned til din målsatte grense. Dette er ikke ulikt hva Statens Pensjonsfond – Utland, populært kalt oljefondet, gjør og det her heller ikke forskjellig fra hva en del (men ikke alle) kombinasjonsfond gjør. Poenget med en mekanisering er å forhindre at man gjør de klassiske tabbene (kjøpe høyt, selge lavt).
4. Hvis en ny periode med svak avkastning kommer
Så vet du at du gjorde ditt beste, men dessverre (eller kanskje heldigvis?) så kan vi ikke enkeltvis påvirke markedene. Men samlet er vi markedet. Noen ganger kan det være lurt å distansere seg litt fra det og unngå å følge flokken.
